– Det blir litt for unyansert å advare mot å kjøpe alle leiligheter der det er avvik fra de godkjente tegningene, for det ER forskjell på å gjøre et soverom om til stue og å fjerne en hel trapp og tette igjen slik at man mister en rømningsveg, sier daglig leder hos Proaktiv i Ålesund, Jon Kristian Røsok.

Han får full støtte fra sin fagansvarlige, Julianne Sørheim:

– Man bør tenke litt varsku og sjekke det t når det er avvik fra tegninga, men så lenge det er fra bruksareal til bruksareal – altså p-rom til p-rom – så går det stort sett greit, poengterer hun.

Advarte mot ulovlige leiligheter

I Nytt i Uka og på Aesby.no for noen uker siden kom Roger Howden hos arkitekt- og ingeniørkontoret Leite og Howden og Tommy Howden hos byggkonsulentselskapet Byggeledelse Norge med kritikk til meglerbransjen for at de var for lite flinke til å få fram hvor alvorlig det kan være når en leilighet ikke er i samsvar med de godkjente tegningene. I noen tilfeller vil det bli kostbart å få leiligheten i lovlig stand; i de mest ekstreme tilfellene kan det rett og slett være umulig, og «leiligheten» vil for alltid være ulovlig å bo i.

Systematisk svikt i saksbehandlinga

Røsok og Sørheim er enig med de to blad Howden at problemet bunner i hvordan saksbehandlinga i kommunen fungerte fram til 2017. De forklarer at det tidligere var slik at det var én avdeling i kommunen som seksjonerte leiligheter, mens plan og bygning godkjente dem. Disse to avdelingene snakka ikke sammen, og det var helt vanlig at leiligheter ble seksjonert uten at det fantes grunnlag for å godkjenne endringene.

– Når seksjoneringa var gjort, fikk folk sikkert beskjed om også å snakke med plan og bygning, men de fleste var jo bare glade for at seksjoneringa var i orden og gjorde ikke noe mer med det. Særlig på 90-tallet var det mange leiligheter – flere hundre – her i byen som ble seksjonert uten at lovligheten var sjekket, og det skaper store problemer i dag, opplyser Sørheim.

Fra 2017 ble saksbehandlingssystemet endra slik at man ikke lenger kan seksjonere uten at endringene faktisk er lovlige, forteller hun videre:

– Problemet gjelder for så vidt i alle kommuner, men det er ekstra stort i Ålesund fordi vi har så gammel bebyggelse i sentrum. Det er for eksempel svært få av bygårdene som ble bygget med bad – og om de hadde bad, var det kun i første etasje. Å bygge nye bad er jo søknadspliktige tiltak, men det har ofte blitt gjort uten godkjenning.

Mest trøbbel på loft og gateplan

Ifølge de to meglerne er det særlig to typer leiligheter som er spesielt problematiske: Toppleiligheter i det som egentlig bare er godkjent som tørkeloft, og leiligheter i første etasje der det opprinnelig har vært butikklokaler. Også der er de helt enige med Leite & Howden og Byggeledelse Norge.

– Det kan være gamle tørkeloft som har vært bebodd i nærmere 100 år og som har hatt 10-20 ulike eiere uten at det har vært noe problem. Leiligheten kan være oppført i matrikkelen og eierne har betalt eiendomsskatt i alle år, så får dagens eier plutselig vite at han har trukket det dårlige loddet og at leiligheten er ulovlig, sier Sørheim.

Røsok forteller også om en annen endring fra nyere tid som gjør at dagens eiere plutselig kan sitte med skjegget i postkassa.

Et soverom er ikke alltid et soverom …

– Inntil for noen få år siden kunne alle rom som var innreda som soverom på markedsføringstidspunktet, kalles for soverom, men nå må de være godkjente. Det gjør at noen som kjøpte en leilighet med to-tre soverom for tre år siden, kan sitte med null godkjente soverom i dag.

– Dessuten er det forskjell på oss og på takstbransjen, som fortsatt skal definere rom ut fra hvordan de er innreda. Det vil si at et rom som hadde ei seng da takstpersonen var på befaring, blir kalt for soverom i taksten, samtidig som vi meglere er nødt til å kalle det noe anna, fordi det ikke er godkjent. Det gjør at det kan bli litt forvirring, legger Røsok til.

– Les salgsoppgava!

For å unngå å kjøpe katta i sekken, har meglerne følgende råd til boligkjøpere:

– Hos Proaktiv er vi veldig nøye på å få fram hva som er forskjellen på leiligheten slik den framstår i dag og på de godkjente tegningene og ikke minst hva som er konsekvensen av dette. Det kan man lese i salgsoppgava – særlig i bildetekstene. Så det som er viktig som kjøper, er at man leser hele salgsoppgava, slik at man kan gjøre et valg på rette premisser, presiserer Jon Kristian Røsok og Julianne Sørheim.