Opprinnelsen
Det er nå 95 år siden en gjeng halvvoksne gutter fra Fjellgata skrotet sammen noen kroner til kjøp av en fotball. Dette var den spede begynnelsen til det som i dag er Sportsklubben Guard.
Disse Fjellgate-guttene som ville spille fotball hevdet de seg bra de første åra og klubben hadde også grupper innen friidrett og skisport.
De første draktene var grønne trøyer med hvit besetning. Ved opptak til Norges Fotballforbund antok klubben røde trøyer og blå bukser. Det er disse draktene som fremdeles er godkjent av NFF.
«Hurven» var navnet, men tilslutt ble det «Guard»
Noe navn på klubben hadde man ikke til å begynne med. På den første turen til Langevåg var det et vittig hode som foreslo å kalle klubben for «Hurven», i betraktning av det var en uensartet hurv som reiste over.
Senere på året kom man i litt bedre organiserte former og man tok da navnet Blink, og under det navnet spilte man en rekke kamper på Sunnmøre fram til 1933. Ved innmeldelsen til NFF var Blink-navnet imidlertid opptatt (Blink Stjørdal).
Så var det slik at en Guard-gutt, Lars Fjørtoft, i den tiden gikk på middelskolen og hadde engelsk i pensum. Han fant ut at «Guard» var noe å tygge på og fikk kameratene med på dette. Så dermed ble navnet til slutt «Guard».
Alle idrett- og fotballklubber hadde sin klubbkasse hvor en kunne lese arrangement og fotballkamper med lagoppstilling. Guard hadde sin kasse på veggen hos fiskehandler Otterlei på Borgundveien. Det sies at klubben fikk ambisjoner når han Alf Strømmen satte opp lagoppstillingen på skrivemaskin.
Klubben satte seg i respekt
AaFK og Rollon som var distriktets to dominerende lag, fikk i 1933 virkelig noe å tenke på da Guard og Rollon møttes i første runde i NM.
Guard som hadde slått Langevåg 0 - 5 i kvalifiserende runde, gjorde virkelig sterk motstand. Laget tapte riktignok kampen etter å ha ledet 1 - 0 ved pause, men avisene skrev at uavgjort hadde vært det mest rettferdige resultatet.
Klubben ble i hvert fall populær etter denne velspilte kampen, og påfallende mange ble medlemmer etter dette minnerike oppgjøret.
I 1933, da Guard storlag valset rundt med de fleste sunnmørslag, kom Hødd under valsene og ble påført sitt største tap til dags dato. 10 - 2 tapte ulsteinvikingene.
Krigsåra
Klubben ble nedlagt under okkupasjonen. Dagspressen opplyste at klubben var oppløst og at alle midler var overført til «bokseklubben Terje». Så da frigjøringen endelig kom, var det en slunken klubbkasse man hadde.
Oppstarten etter krigen var vanskelig. Fredsrusen varte i flere uker før en summet seg og tok fatt på treninger. Fotballer var et problem, men en fikk noen ganger låne baller av AaFK. Verre var det med sko, en hadde penger, men sko var ikke lett å oppdrive på den tiden.
Sir Alf «Ramsay» Strømmen
Alf Strømmen var en Guard-gutt på sin hals. Hvor mange pakker tobakk som er gått opp i røyk langs distriktets sidelinjen er neppe noen som vet. Hans interesse og iver for klubben har alltid vært på topp.
Den mest kjente og kanskje legendariske historia om Alf er den gang han som keeper kastet seg uredd framfor en angriper og i sammenstøtet ble rammet av en knallhard tåhette i hodet. Datidens fotballstøvler minnet nemlig mer om nåtidens vernesko. Den første replikken han kom med etter å ha ligget tre døgn bevisstløs er blitt legendarisk: «Blei det mål?»
Sterke saker
En gang hadde Guard medlemskveld på Stjernesalen i «Hybelkjelleren», og det foregikk i rolige former. Men ut på kvelden ble det funnet ei halv flaske Aqua vit. Politiet ble tilkalt for å oppklare mysteriet, men ingen av festdeltakerne ville vedkjenne seg flasken. Styret i klubben satt i lange avhør for at man skulle komme til bunns i saken. Klubben fikk et skriv fra politimesteren, hvor man anmodet styret å foranledig, at de som medbrakte Aqua vit-flasken og drakk av den, meldte seg til politiets rusdrykkavdeling.
Men saken er til denne dag fortsatt uoppklart.
– La oss så håpe at vi blir spart for slike «kriminelle» utskeielser når klubben nå feirer 95 år.
Klubbhus Guard Park Lane - ny tidsepoke
I begynnelsen av 1970 åra tok klubben på seg å rive hus som stod i veien for byens utvikling, blant annet der den nye motorveien skulle komme og trehusene ved det gamle sykehuset i Klipra. Da kom det mange gode kroner inn i klubbkassa. Dermed kom planene om et klubbhus på bana og stedet ble Raumabanens endepunkt som var planlagt på Volsdalsberga. Her ble klubbhuset Guard Park Lane bygget. Arkitekt var Oskar Norderval.
Et resultat av imponerende dugnadsarbeid og innsatsvilje. Primus motor for prosjektet var Per Bigseth. Blandt de store i dugnadsgjengen var Svein Ole og Roger Grønvik samt Ståle Bigseth. Men selvfølgelig mange andre guardister som stilte opp og burde vært nevnt. Som en følge av dette klubbhuset fikk klubben nå ei ny idrettsgren, nemlig styrkeløft i underetasjen.
Men guardguttene var ikke før ferdig med klubbhuset før planer om ei egen fotballbane dukket opp. Dermed kastet de øyne på myra som lå lenger vest, ute på Volsdalsneset. Vi vurderte også Sjurmarka rett ovenfor badestranda, men plassen var for liten. Vi måtte lenger vest for å finne stort nok areal og det skal vi være glad for. Det resulterte at klubbhuset ble solgt til Sangens Fellesutvalg.
Guard Park
Noen mente at denne myra burde hete La Gaurdia Plata. Men vi bygde ei god grusbane med flomlys. Den nye tid hadde nådd også Guard når det gjaldt banedekke og dermed gikk vi i gang, i felleskap med AaFK, om hvor ei kunstgressbane burde ligge i Aalesund. Ei utredning som ble godt mottatt i NFF resulterte i at kunstgressbane (KGB) burde ligge på Nørvebana.
AaFK trakk seg
Guard har alltid hatt et godt samarbeid med AaFK, men av en eller annen grunn trakk de seg fra plasseringen på Nørvebana. Da var «Dynamo Guard-toget» allerede i god bevegelse og satset alt sjøl.
Med en offensiv fotballpresident Eldar Hansen som pådriver og inspirator, og idrettskonsulent Ingolf Mork i Møre og Romsdal Fylkeskommune ble alle dokumenter og tegninger utarbeidet av klubbens egne medlemmer og sendt til den gang STUI, men der stanset det opp. Stoppet av fotballhøvdingen Birger Nicolai «Nicken» Johansen, generalsekretær i Norges Fotballforbund (NFF) fra 1955 - 1983.
Dermed ble det møte med NFF ved Birger Nicolai «Nicken» Johansen og Trygve Bornø på Ullevål Stadion. En sak stod på dagsorden: kunstgressbane på Guard Park. Guard hadde sent sine «tyngste» forhandlere ved Per Bigseth, Roger Grønvik og skribenten.
NFF
Guard orienterte om sin situasjon og lurte på hva som var årsaken til at søknaden var stanset. Så tok Nicken ordet og det var ikke i rolige former. Nicken fyrte løs der det lyste og gnistret i de lysblå øynene og piggsveisen stod rett opp. Da tenkte Guard-guttene at dette går rett til «helvxxxe». Etter at Nicken hadde tømt seg tok byråsjefen i STUI ordet og la seg på samme nivå. Da seig Guard-guttene nesten ned under bordet.
Kamphanene roet seg og Nicken spurte: Hva må til nå? Byråsjefen svarte: send meg et tilsagn på 250 000,- så er det i orden.
Guard-guttene fløy rett hjem, stilte seg tidlig opp i Aalesund sparbank foran kontoret til bankdirektør Marino Molvær, som ennå ikke var kommet på jobb.
Da han kom opp trappa og så tre guardister på gangen:
– Hva kan jeg stå til tjeneste med?
– Vi trenger et tilsagn på 250.000,- kroner.
– Det ordner vi, sa Marino.
Dermed var det gjort, Sunnmøres første kunstgressbane så dagens lys.
Lyset ble spesielt, et såkalt «diamantkrone» med plassering 5 meter bak begge mål i en høyde på 24 meter, Norges første konstruert av sivilingeniørene Tarald Rørvik og Vemund Aarskog og produsert hos Ørsta Stålindustri.
Lys-anekdote på Guard Park.
En god guard-gutt, som ikke lenger er blant oss, Anders Sørlie var den som styrte flomlyset når det skulle tennes om ettermiddagene på Guard Park. Så hadde det seg slik at presten i Volsdalen kirke traff Anders på butikken i Nørvegata.
- Har du sett lyset, Anders.
– Lyset?
– Ja, har du sett lyset?
– Om è har sett lyset, det è jo è som tenne det hver kveld!
Bridgeavdeling
Bridge har klubben hatt i mange år, helt opp til da Guard Park ble ombygd til Color Line Stadion. Det var spilt bridge hver mandag oppe på klubblokalet «Lofthus».
PU-laget 1982.
Siden 1982 førte Guard inn et PU-lag (psykisk utviklingshemmede den gang) etter forespørsel fra Møre og Romsdal Fylkeskommune. Innføring av dette laget i klubben ble en suksess. I 1992 arrangerte Guard landsturneringen for PU-lag i fotball og håndball med 600 deltakere.
Damefotball/Fortuna.
I 1991 valgte damelaget å trekke seg ut og starte sin egen klubb, Fortuna Ålesund.
I dag AaFK Fortuna.
Guard hadde også en finger med i arbeidet med en Storhall i byen.
Representanter fra Guard var allerede i 1981 på besøk til vennskapsbyen til Ålesund - Lahti som hadde bygd Nordens første storhall med kunstgress i 1980.
Storstadion
Å videreutvikle «Kråmyra Stadion» til en storstadion var ikke en enkel oppgave. En skikkelig tilkomst opp til Kråmyra og tilføring av nok elektrisk kraft til lysanlegg var en kostbar investering for en ny stadion.
Det var endel diskusjon rundt om i byen hvor den nye storstadion skulle ligge, for AaFK hadde ei klar målsetting til å bli et eliteserielag og da måtte en ny stadion være på plass.
Styret i Guard skrev da et brev og foreslo til AaFK om at vi tok arealet på Guard Park til den nye stadion. Motargumentet for det var at der ikke var plass nok.
Da fikk Guard tak i situasjonsplanen til Aker Stadion i Molde og la den over Guard Park. Da viste det seg at ved noen mindre arealjusteringer/makeskifte i samarbeid med Ålesund kommune så kunne Color Line Stadion se dagens lys i 2005 med plass til nesten 11.000 publikummere.
Samarbeidet mellom Guard og AaFK bar dermed frukter for Ålesund by.