1904 - Aalesund var utbrent noen dager i januar og byen skulle bygges opp igjen. Gjenreisingsperioden kom i den seine fasen av Jugendstilen og Aalesund ble nevnt som Art Nouveau-byen.
Det som ikke har vært skrevet så mye om er finansiering, kostnader og økonomi ved gjenreisingen.
Sitat fra magisteravhandlingen til professor em. Helga Stave Tvinnereim, Volda:
«Noregs Brannkasse åleine refinansiere med eit tap på kr. 9.459.920,- etter Aalesunds-brannen. Til denne summen kom tapet av lausøyre og bygningar som var forsikra andre stader enn i brannkassa. Dette tapet vart kalkulert med 70% av assuransesummen i brannkassa. Dermed skulle det totale tapet for Aalesund bli omlag kr. 16.250.000,-
Takst for bygningar i Aalesund før brannen kr. 11.770.000,-
Takst for dei brende bygningane kr. 9.459.820,-
Takst for attståande bygningar kr. 2.310.450,-
Branntakst for bygningar i Aalesund 31/6 1910 kr. 21.426.740,-
Branntakst for attståande bygningar 1904 kr. 2.310,450,-
Bygd for i tida 1904 - 1910 kr. 19.116.290,-
Dette totaloversynet viser at utrekninga etter branntakst i Norges Brannkasse i 1904 og 1910, måtte folket i Aalesund investere mest 10 mill. kroner meir enn det stipulerte branntapet i dei første seks åra etter brannen for å reise byen frå branntomtene.»
Finansieringa
Problemet for finansieringa var at gjenoppbygginga av Aalesund var i ei tid etter ei internasjonal økonomisk krise, i Norge. Den var kjent som Kristianiakrisa som kom i 1899. Der var ikke penger i landet. Den retta seg først i 1903.
Men den økonomiske krisa var reell, for Norges Brannkasse hadde ikke nok kapital til å betale ut assuransesummen til Aalesund på vanlig måte, men fordelte summen over heile landet.
«Danske Kreditforeninger»
En heil ny by skulle bygges opp igjen fra treby til krav om murtvang. Dette sa seg sjøl at bare det ville øke kostnadene, men det var vanskelig med å få lån. Dette krevde ei ny løsning for finansiering.
Pengeproblemet ble delvis løst på en måte som vekte oppsikt. Det gikk ut på å skape ei gjensidig, ansvarlig låneforretning av huseierne i byen. Det ble utarbeidet lover for ei kreditforrening i Aalesund etter mønster fra «Danske Kreditforeninger», og dette fikk stor oppslutning. Denne kredittforeninga var den første i sitt slag i Norge.
Med 50 - femti arkitekter ble byen planlagt og bygd. Den reiste seg med den tids arkitekturstrømning med den generelle interessa i Norge rundt århundreskiftet for å skape en ny, nasjonal arkitektur basert på norske tradisjoner og norsk byggmaterialer. Huseierne fikk murbygninger med leiligheter som fikk tilstrekkelig forsyning av lys og luft og ikke minst gode sanitære forhold i leilighetene.
Det er verdt å nevne at Jugendstilhusene etter 120 år befester at Aalesund er Jugendstilbyen i Norge.
Einar Welle, Aalesund sentrum.
Faktaboks:
I 1981 utga Helga Stave Tvinnereim, Volda ei magisteravhandling i kunsthistoie: «Arkitektur i Ålesund 1904 -1907.» i samarbeid som skrift nr. 13, Aalesunds Museum.
Ho er professor em. i kunsthistorie, fra Noregs Teknisk Naturvitenskapelege Universitet, Trondheim. Ho er dr. philos. fra Universitetet i Oslo 1988 med avhandlinga Det nye Molde Ein studie av gjenreisinga etter bombinga i 1940 på bakgrunn av ulike retningar i europeisk bybyggingskunst og med særleg vekt på professor Sverre Pedersens planarbeid for norske byar og tettstader.
«Arkitektur i Ålesund 1904 - 1907» (1981). Seinare har ho utarbeid forskningsrapporten Norsk byplanlegging 1920 - 1965 Nasjonal tradisjon - internasjonal påverknader (1990), publisert bøkene Agro Pontino Urbanism and regional development in Lazio under Benito Mussolini (2007) og Plass og monument i urbane miljø (2010). Ho var medlem i styret for Nasjonalgalleriet, Oslo, (1998-2003) og i styret for Det norske institutt i Roma (DNIR) (2000-2004.)