Og så var der en romslig foajé med lenestoler og sofaer, et sted å slappe av både før og etter forestillingene. Som i en salong, en tydelig tilkjennegivelse av at det ikke akkurat var noen bygdekino vi hadde med å gjøre.
Når en først hadde løst billett så kunne en fra foajéen komme opp i salen fra høyre og venstre oppgang. Da kunne de som allerede var kommet på plass se hvem som hadde med seg ny kjæreste! Ifølge en ungdom fra den tid, fra Aspøya, var rad nr. 22 klinesetene - helt bakerst.
Tiden går
Det er rart å tenke på at et godt tiår etter krigen så fant Ålesund kommune seg råd til å bygge denne kinoen, og i 60-åra strømmet ålesunderne til kino-punktet i byen, Løvenvold kino (Theater) og Park kino. Og dem som ikke gikk på kino, dem satt hjemme og så på prøvebildet på fjernsynet! Park kino var en skikkelig kino av sin tid - før fjernsynet fikk innpass.
Var Norge et rikt land på den tida? Nei, det var rett etter krigen og det var lite av bygningsmaterialer som skulle fordeles over heile landet, styrt av Forsyningsnemnda. Der måtte alle planer godkjennes før en fikk byggetillatelse. Med varemangel og rasjonering, var dette et viktig kontor for folk flest. Hvorfor er dette nevnt her i denne historien? Jo, for ved inngang til Park kino lå kontoret til Forsyningsnemnda, ledet av Jac Jacobsen og Kristian Aure. Kontoret ble avviklet på 60-tallet.
Parken kulturhus 26 år.
Parken kulturhus stod ferdig til by jubileet i 1998, da byen feiret 150år. Kulturhusets hovedsal har 500 sitteplasser pluss foajeen ved parken. Det er tegnet av sivilarkitekt kjell Oscar Pettersen og utsmykket av kunstnerne Ole Lislerud og Susanne Fagermo. Nå er byen snart 176 år og den er ikke lenger en småby. Det har skjedd mye på alle disse årene og bykjernen har styrket seg når det gjelder kulturelle aktiviteter. I tillegg har Aalesund blitt Norges største Cruisehavn med turister som kommer sjøveien. En må lure på hvordan Kristiansund har klart å få til innedørs skøytebane og en ny stor opera.
Kulturhus med plass til 1500?
Aalesund trenger nå et kulturhus med en størrelse opp mot 1500 personer som kan sitte i gode kulturstoler. En må huske på at det er mange «eldre juniorer» som ikke kan stå i timesvis eller sitte på harde plaststoler for å oppleve gode kultur arrangementer.
Parken kulturhus må kunne utvides og skribenten er sikker på at arkitekten klarer å finne et arkitektonisk grep slik at kulturhuset kan styrkes. Samtidig er det viktig å huske på at under Parken ligger det nesten 1.000 parkeringsplasser som er tilgjengelig hele døgnet. Hva med en heis og tunnel direkte til kulturhuset? Her er det muligheter til å skape et kulturelt tyngdepunkt: Med Parken kulturhus og Løvenvold Theater, Nørvøyskolen som base for heis til Fjellstua, hoteller, kafeer og restauranter innenfor et lite område.