Det endte opp med Ålesund Rådhus. Det skulle være et bygg hvor en kunne gå inn i og få råd direkte fra ulike steder. Det var faktisk mulig å få treffe en saksbehandler og ikke minst for byens befolkning så kunne en ta heisen opp i 6. etasje og treffe bygningssjefen om en så ville.
Men samfunnet i Norge endret seg. Timebestilling ble innført med et servicekontor/avdeling. Slik er det nesten blitt i hele samfunnet, dessverre. Det åpne samfunnet er blitt lukket.
I Aalesund var det en ordfører ved navn Arve Tonning, han ville møte byens innbyggere og innførte «Ordførerens time» i foajeen i Rådhuset og ved timebestilling. Da kunne han lytte og gi råd til ålesundere som hadde noe på hjerte eller følge opp hvor en sak lå. (Men så var han også en Rollon-gutt med mange glidetaklinger bak seg!)
Å bygge dagens rådhus var ikke bare bare midt i sentrum. Det var for eksempel dette med høyden! Her ble det en kraftig diskusjon mot et bygg på 40 meter. Mange går fortsatt og snakker negativt om dette rådhuset. De har aldri kommet over denne kampen.
Byen endrer seg
En kan gjøre seg tanker om hvordan Aalesund ville sett ut i dag uten Rådhuset. Vi har fått dette huset brent fast på netthinna i over 40 år og vi ville helt sikkert reagert negativt på om huset var borte.
Og av alle ting så ble Rådhuset «kåret» til det nest dårligste arkitektoniske rådhus i landet. Det er skribenten helt uenig i, men så var det jo noen «mikrofonstativ» fra NRK som stod for kåringen!
Forskjellige årsaker gjorde at rådhuset måtte rehabiliteres, men en kan i den sammenheng stille spørsmål om det ferdige resultatet ble for «polert».