I hovedsak er det to forklaringer på at det gikk som det gikk: Ei grunnleggende religiøs anekdote ved Anders Nord som bodde i Waldehuset og ble der hele natta i flammehavet. Men det ble ikke fra myndighetene utført noen brannfaglig vurdering av brannspredningen i byen etter brannen og hvorfor huset ikke ble flammenes rov.
Men da man så vidt hadde fått summet seg etter katastrofen den 23. januar 1904, var det uventa at et hus overlevde; det var det såkalte Waldehuset. Mange vil si at det stod slik til at det absolutt burde vært antent og nedbrent. Denne natta i Aalesund brant det ned ca. 850 hus og 10.000 mennesker ble husløse, ei dame omkom.
Men huset gjorde det altså ikke. Waldehuset i østre del av byen kom seg gjennom Bybrannen med minimale skader: Et par svidde fjøler og ei knust rute. Brannen utviklet seg til en stor områdebrann.
Nå er det gått 120 år siden brannen tok fatt i Nedre Strandgate og sluttet ved Brusdalshagen 2 km. Lenger inne.
Lærdal områdebrann 18. jan. 2014
Her ble det etter brannen utarbeidet en stor brann-teknisk rapport.
Om kvelden 18. januar i Lærdal for 10 år siden, oppstod det brann i et bolighus. Det var kraftig vind, men bakken var snøfri og det hadde vært lite nedbør i januar. Brannen spredte seg i løpet av natta til større deler av bebyggelsen. 42 bygninger brant ned og 681 personer ble husløse.
Forunderlig nok var der også et hus i Lærdal som ikke brant ned, men ble stående igjen midt i områdebrannens vei. Brannmanskapet i Lærdal var aktiv engasjert med slukking i flere timer for å redde huset, noe de klarte mens husene rundt gikk opp i røyk.
Vindpåvirkning
Felles for begge disse brannene var at det var sterk vind. I Aalesund kom vinden fra vest med orkan i kastene og lett snødrev. I Lærdal var det også sterk vind, men fra øst. Bakken var tørr etter lite nedbør i januar.
Vind er en av faktorene som har størst betydning i et brannområde, og dette påvirker både forbrenningen og brannspredningshastigheten med tilført oksygen og retningen til brannspredningen. Vinden transporterte gnister og flyvebranner videre i brannområdet over lange avstander.
Lokale vindforhold kan oppstå som følge av temperaturforskjeller og topografien kan påvirke retningen og hastigheten til brannspredningen. Vinden kan komme i voldsomme kast og kan være uforutsigbar, fordi vindretningen endrer seg pga varmen. Den kan også påvirke luftstrømmene i brannområdet.
Vind kan føre til brannsøyler som i vindstille vil stå rett opp, legger seg over og fører varmeeksponering nedstrøms. Når det blåser sterkt, vil det også bli mer effektivt innblanding av frisk luft i brannsøylen.
Oksygen
I store branner som i Aalesund og Lærdal ble det underskudd på oksygen, noe som medførte mindre intens brann inne i kjerneområdet.
Dette medførte at sterk vind økte oksygenunderskuddet, så de brennbare gassene som utviklet seg i brannen reagerte med økt tilførsel av oksygen på topp i vindsøylen.
Det er mulig at disse vindsøylene «vernet» husene slik at de ikke tok så lett fyr.
Områdebranner
Begge brannene utviklet seg til å bli store områdebranner ved hjelp sterk vind og kraftig turbulens og det oppsto virvelbrann som spredte brennende objekter over store avstander med stor fart. Slik sett er Aalesund - og Lærdal brannen lik.
Taktekking og takkonstruksjon.
Men en viktig detalj i Waldehuset er et minimalt takutstikket, uten himling under, bare vertikalt forkantbord mellom sperrene (kubbing) og trekledning helt opp. På Waldehuset er gesimshøyden også liten.
Trekledning yttervegg
Waldehuset har liggende panel. Da er det to ting, det ene er fuktigheten i panelene og hvor godt tildekket denne kledningen er av maling. Jo flere strøk det er på panelet jo mer motstand er det for antennelse.
I tillegg til å beskytte mot solpåvirkning og fukt, har maling den egenskapen at den påvirker kritisk varmefluks for antennelse og dermed tiden til antennelse.
Waldehuset hadde ei stor åpen mark foran mot vest, den såkalte Rekdalsmarka. Kan en tenke seg at når vind og flyvebrannen spredte seg i stormkastene så for dette lett over bygningen uten å få feste i trevirket og heller ikke i skifertaket. Vindusflater var relativt små og stod imot trykk. Eneste antennelsen på Waldehuset var et lite stykke ved inngangsdøra, en del av en syllstokk.
Anders Nord
Anders Nord gjenfortalte sin historie 9 år etter brannen om åpenbaringen i Waldehuset. En engel som talte til han. «Frykt ikke! Jeg er utsendt fra Gud den Allmektige.»
Med så mange år etter, hva da med erindringsforskyvning?
Denne historien ble ikke etterprøvd.
NTNU
Kanskje noen studenter kunne fordype seg vitenskapelig i denne brannhistorien om Waldehuset?
Skribenten heller til å tro på en del fysiske naturkrefter som nevnt ovenfor reddet Waldehuset. Noe tilsvarende skjedde nok i Lærdal med det huset som stod igjen der, mens alle hus rundt var brendt ned.
Pinsemenigheten kaller nå Waldehuset for «Mirakelhuset».
Uansett, gode venner i Pinsemenigheten reddet huset for nedfall. Det skal dem ha og ære være dem for det. Det bestrider ingen og deres tro må gjerne være brann-nattas sannhet.
Einar Welle, Aalesund sentrum.