For å sitere professor em. Helga Stave Tvinnereim, Volda.»:
«Ark. Henr. Nissen hadde stillinga som bygningssjef i Aalesund i omlag to år. I denne tida hadde han tilsyn med oppføring av bygninger i murstrøket. Med 30 års arkritektpraksis bak seg i 1904 skaffa han seg inngående kjennskap til dei einskilde byggverka i Aalesund, med omsyn til teknikk, materialbruk og stil. Samstundes fekk han det totale oversyn over gjenreisingsarbeidet.»
Før han forlot byen i oktober 1906 holdt han et offentlig foredrag med tittel: «Aalesunds Gjenreising».
Det som er interessant i denne sammenheng uten å gå gjennom hele hans foredrag og analyse over de nye bygningene, er at det var to bygninger han ikke hadde noe til overs for og det var Avholdshjemmet, Korsegata 6, med åpenbare innslag av nygotisk stil, for eksempel de spissbua vinduene i andre etasje (forsamlingssalen), Nissen var ikke spesielt begeistret.
Og så står ett av de husa som får aller mest dårligst karakter av den gode Nissen for tur og i Harald Gryttens Fugl Føniks sakser en:
«Arbeiderforeninga, Lorchenesgata 2, kjent i ettertid som byens folkelige kulturhus, tegnet av arkitektene Heinrich Jürgensen og Kristian Tobias Rivertz.»
Her levnet Nissen den ingen sjanse: Lånte former, ingen hensynstagen til de klimatiske forholda, den mest typiske representant for den retninga som han innledningsvis - «har maattet tage Afstand fra» Ei bygning uten varig verd for - «arkitekturens Udvikling og Fræmgang.»
«……af enestaaende Skjønnhed»
Fra Arbeideren ser Nissen over mot bygningene på den andre sida av gata. Og det som møter blikket hans der, er for det første to hus forblendet med stein - Lorchenes 1 og 3. For mange voksne ålesundere vil stikkorda her være Siglar og Kaffistova. Også i enden av gata, mot sør, ligger i IOGT sitt hus, helst bare kalt Godtemplaren, Keiser Wilhelms gate 7.
Det var de to husa forblendet med stein Nissen kommenterte. De utgjorde, sa han, et gateperspektiv - «af enestaaende Skjønnhed».
Einar Welle, Aalesund sentrum.