Av særlig interesse for gateregulering ble det i bygningsloven av 1896, §7, bestemte at et kvartal ikke skulle ha større flate enn 4000 m2, og maksimumslengde ble satt til 100 m på hver side. Gatebredde skulle være 12,5 m og gatene skulle være åpne i begge ender. Sambandet mellom ytre og indre bydel burde forsterkes, og det ble snakket om å bygge to broer over sundet. Den ene broa kunne komme noe senere. Kravet gikk ut på å få gater langs hele havna. Reguleringsplanen ble godkjent i september 1904. Dem dilla ikke den gang med framdrifta for gjenreisinga.
Gatekryss med avrundet hushjørner
Vi som er så heldig å få lov å bo i sentrum av Aalesund og kan vandre gatelangs når vi vil, registrerer det mangfold av hushjørner det er på jugendstilhusa, og ikke bare det. Nyere hus har også kopiert denne løsningen. Det kan jo hende det ligger i reguleringen at når et hus som av en eller annen grunn er fjernet, finner en det praktisk å gå for denne løsningen med runde hjørner i gateløpet.
Dette er også veldig smart med tanke på siktlinjer i trafikken, og for at handlende som «glir» langs gateløpet også glir inn i butikkene. Nesten som ei kilenot der laksen plutselig er inne i nota og ikke finner veien ut igjen. Han svømmer mot den største åpninga som alltid fører inn i kilen før han snur og svømmer inn i en ny. Dermed må en kanskje ta en handel før en finner veien ut.
Skribenten har tatt en del bilder som viser disse hjørnene på husa og som en ser er der mange uttrykk. Men prinsippet er det samme. Disse gatekryssa er ikke navngitt bevisst fordi leseren kan ta seg en bytur og finne disse gatekryssa og legge merke til alle detaljene som arkitektene la til grunn og dyktige fagfolk gjennomførte ved bygging. En må også registrere noen dårlige løsninger. Utrolig nok fins de også, selv 119 år etter at byen brant.
God tur!