Men det er ikke kiosken som er viktig, den er borte vekk. Slik er det i Aalesund no for tida, plutselig er det bare borte vekk og ny intetsigende fargeløst arkitektur streder frem. Treet, sundet og sjøbuene er et vakkert syn. Treets greiner minner oss om Astrup maleri, trollet i treet.

Nå er det slik at for mange tiår siden ble det ført i penn og gitt ut i bokform ei bok som siden ble Jugendstilens grunnbok i Aalesund.

Denne boka, i gammel og ny form, ble grunnlaget for et reopplag med søknad om pengestøtte blant byens kapitalvelgjørere hvor millionene spretter ut i hytt og pine, nesten som bukseknapper.

Kulturens skriftspråk i perm er en døende øvelse, i dag skal bøker brennes på bål ser det ut til.

Veldig trist for Jugendstilbyen Aalesund.

Kulturens bærebjelke i dagens Aalesund er Champanje i glassene høyt hevet for å se og bli sett i det gode selskap.

Men treet står der og det er ikke borte vekk. Det strekker seg fra vest mot øst. Det hete seg det at Sunnmøringen står aldri stille, for da tjener han ikke penger. Men det verste nå er at dem på Molde har funne ut at vi har ikke trafikknutepunkt i byens sentrum. Hvem i alle dage har funnet opp det, og behøve dem å radere Korsegata for det? I disse dager kollapsa trafikken fordi vi har bare ei kjørbar bro over sundet. Det dem burde gjøre var å bygge den «provisoriske» broa på sydsiden først slik at vi i hvertfall hadde et kjørefelt som fungerte når det gikk gale på Hellebroa. Men svaret er vel at samkjøring er et ukjent ord for planleggere i dagens samfunn. En sjef idag består av 28 personer i gule markeringsvester.

Nå skal trafikknutepunkta i byen være med å akselerere  bussene slik at de står minst mulig stille og støyen vedvarer med enda høyere fart i bytrafikken med økende bevegelse inn på innfartsveien til mer støy i en eim av lyd oppetter Aksla. Det er dette som kalles utvikling i sentrum planlagt av politiske dilettanter.

Politikere som har hylt i to valgrunder om at ny-norsk er det saliggjørende for byens utvikling, et språkpolitisk overtramp satt i scene av noen som har komplekser for ålesundere. Dette språklige prosjektmakeriet overgikk alt politisk arbeid. Nå er det slutt. Nå er vi likestilt igjen.

Så skjer det at skribenten leser årboka for Nordfjordeid skrevet av ihuga og glimrende ny-norsk folk og til min store forundring er det ikke store forskjellen mellom disse to norske språkene. De glir inn i hverandre. En må tenke seg om var det bokmål eller ny-norsk jeg leste?

La folket få velge språkform, så enkelt er det.

Så slippes «kunstnere» løs i fri dressur i Korsatunellen på klingende ny-norsk blant anna: CREATED TO BE MISINTERPRETED IT COMES AS NO SURPRISE». Og: «ATTEMPT TO TURN THIS IS THE WAY IT IS INTO THIS IS WAY IT WAS. Ja, ja - følg med følg med.

Samtidig har Cruisetrafikken hatt en enorm vekst. Men det forunderlige er at disse skipene er så å si lydløse i det de kommer til Aalesund havn.

For å si det i klartekst: Cruiseturistene er en berikelse for Aalesund sentrum. Et kakofoni i bokmål, ny-norsk og et hav av utenlandske språk.

Einar Welle, Aalesund sentrum.