30-åringen fra Ambjørnrød utenfor Fredrikstad er nemlig ikke den fotballspilleren som går inn for å skape de store overskriftene. Han blir rett og slett litt brydd om han får mye fokus retta mot seg.

– Det er ikke det jeg ønsker å oppnå, og jeg elsker ikke når de historiene kommer ut, sier Simen Rafn.

Publikumsfavoritten

Historiene AaFK-backen refererer til kommer fra den ihuga Lillestrøm-supporteren Hogner, som tidligere i år brukte Twitter til å legge ut flere flotte historier om Rafn fra hans tid hos kanarifuglene. Dette inkluderte blant anna en historie der Rafn spanderte 50 halvlitere på tilreisende LSK-fans etter et stortap i en kvalifiseringskamp til Europa League i Linz i 2018.

– Først og fremst er det veldig hyggelig at mange setter pris på de tingene jeg gjør, men jeg synes at det er veldig mange som er flinke til å by på seg selv og stille opp for andre mennesker, barn og supportere. At er det akkurat jeg som har fått disse historiene føler jeg er tilfeldig, og jeg blir litt flau av det, sier han ydmykt.

– Er slike historier grunnen til at du har blitt populær i spillergruppa og blant supporterne?

– Hvor populær jeg har blitt vet jeg ikke, men jeg har hatt et veldig godt forhold til supporterne i de klubbene jeg har vært i. Hvis jeg skal peke på en ting, så er det kanskje at jeg er en ærlig spiller som alltid gir 100 prosent. Supporterne får ikke dobbel overstegsfinte, men jeg gir dem hvert fall 100 prosent innsats hver gang, svarer AaFK-spilleren.

Simen Rafn har blitt en populær mann blant AaFK-supporterne. Foto: Srdan Mudrinic

Oppveksten

Simen vokste opp i Ambjørnrød sammen med far Jan, mor Sølvi og sin fire år eldre bror, Eirik. Han beskriver den lille plassen utenfor bykjernen som et veldig bra sted å vokse opp både som person og fotballspiller. Fotballmessig starta han i Skogstrand og fikk muligheten til å trene og spille sammen med de som var opptil fire år eldre enn ham selv, blant anna med broren Eirik. Noe som ikke alltid var like populært i hjemmet.

– Jeg tror ikke det var veldig kult for ham at jeg plutselig kom og begynte å spille på samme lag, men for meg var det gøy, ler Simen.

– Vi krangla mye i oppveksten, og det var nok veldig irriterende for ham at jeg skulle prøve å være med på alt. Men etter hvert som vi ble eldre ble vi skikkelig gode kompiser, noe jeg setter veldig stor pris på, legger han til.

Når Simen blir bedt om å beskrive seg selv som barn, må han trekke på smilebåndet igjen.

– Jeg tror jeg levde litt i min egen verden. Jeg var veldig sta og gjorde som jeg selv ville. Mamma var opptatt av at jeg skulle ha på meg regntøy og sykkelhjem, men det hendte ofte at støvlene lå igjen i gangen eller at sykkelhjelmen var gjemt bak postkassa, forteller han lattermildt.

Veien til AaFK

Den allsidige backen starta fotballkarrieren i den lille, lokale klubben Skogstrand og spilte der frem til han var 15 år. Deretter ble det to sesonger på juniorlaget til Fredrikstad, som endte med A-lagskontrakt i en alder av 17 år. Etter tre innholdsrike sesonger i plankebyen med mye spilletid, gikk ferden videre til den svenske klubben Gefle, hvor Simen røk korsbåndet før han i det hele tatt hadde kommet i gang. Turen gikk dermed tilbake til Norge og Lillestrøm, hvor han blant anna var med på å vinne cupgull i 2017, før han etter 2020-sesongen forlot Romerike til fordel for Sunnmøre og AaFK.

– Var det alltid fotball for din del?

– Det har alltid vært mye fotball, men jeg var en liten tur innom golf. Jeg spilte ganske mye i noen år, men det var aldri snakk om å satse på det. Pappa har spilt fotball på det øverste nivået i Norge og da var det naturlig at det ble fotball for min del også, forteller AaFK-spilleren.

Mye motgang

Fotballkarrieren til Simen Rafn har derimot ikke vært en dans på roser. Han forteller at han har møtt mye motgang, og nevner spesielt tiden i Gefle der korsbåndet røk - et år han beskriver som et marerittår.

– Det jeg er stolt av er at jeg har hatt mye motgang, men kommet sterkt tilbake hver gang. I tillegg til korsbåndsskaden har jeg hatt noen tøffe sesonger, men det gjorde at jeg ble tøffere og vokste som spiller og person. Jeg tror på å jobbe hardt og aldri gi opp, så får man som fortjent over tid. Verdier jeg har tatt med meg fra foreldrene mine, forklarer backen.

Livet utenfor banen

Simen beskriver seg selv som en livsglad person med mye energi. Han trives med folk rundt seg og prøver å se det beste i alle situasjoner. På hjemmebane er han samboer med Oda, og har datteren Hedda som han ble far til i mars 2020. Dermed går mye av tiden utenfor banen til å være sammen med familien.

– Jeg er veldig glad i familien min og ser opp til mennesker som har nære og gode relasjoner til familien sin. Det synes jeg er veldig hyggelig og er noe jeg selv prøver å skape med min egen familie, sier Simen Rafn.

– Hvor mye betyr Oda og Hedda for deg?

– Oda er utrolig viktig, og gjør det mulig for meg å reise rundt og spille fotball. I tillegg må hun holde ut med alt rotet til meg og Hedda. Jeg er veldig glad for å ha fått Hedda inn i livet mitt og hun har utrolig mye energi. Hun bryr seg ikke om det som skjer på banen enn så lenge, og det gjør at jeg får noe annet å fokusere på. Hun er i en artig alder der hun prater og sier mye morsomt, ler han.

Naturelskeren

Selv om familien får det meste av fritiden til Simen, har han likevel litt tid til overs til å bruke på andre lidenskaper. Blant anna er han glad i å bruke naturen og har sånn sett kommet til den perfekte plassen.

– Den fine naturen var noe jeg syntes var veldig positivt med å komme hit. Det er ikke lett å bestige de tøffeste fjelltoppene under sesong, men om vi har en frihelg synes jeg det er deilig å ta med tursekken og vandre litt i fjellheimen, forteller han.

Hvilke fjelltopper har du besteget mens du har vært her?

– Da jeg kom hit sto jeg og pekte på alle fjelltoppene jeg skulle på, men fant raskt ut at det blir veldig mange topper om jeg skulle opp på alle, innleder han med et smil.

Før han fortsetter:

– Jeg har selvfølgelig vært på de vanlige: Storhornet på Godøya, Sukkertoppen, Sulafjellet og et par topper i Sykkylven. Men høydepunktet er nok Jønshornet med overnatting i Molladalen. Det var utrolig fint, oppsummerer han.