Veien til landslagsuttaket har derimot ikke vært rett fram for Nora, som blant annet måtte forlate alt det trygge for å satse videre på fotballen.
Nora vokste opp på lille Harøya sammen med mor, far og to eldre søstre. Hun beskriver oppveksten på øya som helt perfekt, med et nært og godt forhold til begge storesøstrene, og til sine fotballinteresserte foreldre. Med få idretter å velge mellom og fotball så sterkt innad i familien, var det kanskje ikke så rart at det var fotballen Nora skulle satse på.
– Jeg holdt på litt med friidrett, men det var ikke så seriøst. Det har vært fotball hele veien, og det måtte nesten bli det. Jeg kan ikke se for meg at det kunne blitt noe annet, sier 20-åringen.
Spill med guttene
Fotballkarrieren starta i femårsalderen med spill for jentelaget til Harøya sammen med søsteren Marie. Men på lille Harøya var det ikke mange jenter som spilte fotball, og dermed ble det spill med guttene for Nora bare året etter. Barnefotballårene og de første årene som ungdom ble tilbrakt på guttelaget til Harøya. For Nora var det helt naturlig.
– Jeg trivdes veldig godt og var alltid en del av gjengen. Jeg følte meg ikke annerledes som jente og det var ingen problem. Nivået hadde jeg også inne, sier hun med et smil.
Til Romsdalen
Nora hadde åpenbart talent for fotball, og hun ble tatt ut til både bylag og kretslag. Problemet var at det ikke var noe annet enn 7-er fotball på Harøya, og det fikk hun beskjed av fra en trener på kretslaget.
– Han sa at jeg måtte spille 11-er fotball. Da måtte jeg finne meg en ny klubb, forteller Nora.
Valget falt på Gossen, og spill for Gossen sitt J16-lag, samt damelaget til samarbeidsklubben Træff. Men å spille og trene for Træff/Gossen mens man bodde på Harøya var ingen en enkel sak. Etter én sesong i Træff/Gossen ble Nora hentet til 2. divisjonsklubben Molde, og reisen til trening og kamp ble enda verre.
– Det var mye reising i starten, og det ble vel kjøring til Molde opptil fire ganger i uka. Noen ganger måtte jeg droppe de siste timene på skolen for å rekke trening, og jeg var ikke hjemme før midnatt. Det ble sene kvelder og tunge dager, tilstår Nora Harnes Håheim.
– Det gikk bare fordi jeg hadde engasjerte foreldre som alltid har vært der og støtta meg og kjørt meg overalt fra ganske tidlig alder. Uten dem kunne jeg aldri ha gjort det, legger hun til.
Ut av komfortsonen
Pendlingen fra Harøya til Molde varte en halv sesong. Sommeren 2018, da Nora var 16 år, tok hun valget om å flytte til Rosenes By for å fortsette fotballkarrieren. Lettere sagt enn gjort for en hjemmekjær 16-åring fra Harøya.
– Jeg var en veldig introvert og beskjeden person, men har alltid blitt pressa av mamma og pappa til å utfordre meg selv. Jeg har alltid vært hjemmekjær og er det fortsatt, så det var ikke enkelt. Men innerst inne skjønte jeg at det var det som måtte til for at jeg skulle nå målene mine, forteller AaFK Fortuna-spilleren.
– Hvordan var det å flytte til Molde i så tidlig alder?
– Det var litt tungt i starten, men det gikk seg til ganske fort. Jeg tror det har hjulpet meg veldig, og gjort meg til den personen jeg er i dag.
Mye ansvar i ung alder
Tida i Molde ble en personlig suksess både på og utenfor banen for Nora. Hun trivdes godt med sammen med en sammensveiset og bra gjeng, og fikk mange gode venner. På banen bøttet hun inn mål etter mål og leverte flust av målpoeng i løpet av sine fire sesonger for blåtrøyene fra Romsdal. Men i sterk konkurranse mot AaFK Fortuna i kampen om opprykk til 1. divisjon, ble det unge Molde-laget alltid slått på målstreken og klarte aldri å ta det siste steget.
– Jeg skal ikke lyge å si at AaFK Fortuna var et favorittlag, ler Nora. Det var alltid surt å vite at de var det lille steget bedre og alltid vant det viktige internoppgjøret, sier hun.
Nora forteller at Molde-laget hun spilte på stort sett bestod av jenter som gikk på videregående skole. Hun mener at det var en faktor for at de aldri klarte å snyte AaFK Fortuna for 1.-plassen i 2. divisjon. Samtidig gjorde det at hun selv måtte ta ekstra ansvar i ung alder.
– Jeg ble en del av kapteinsteamet. Jeg var en av de eldre spillerne på laget og hadde blitt en viktig spiller. Treneren ville derfor at jeg skulle ta mer ansvar. Det var en fin erfaring og jeg tror jeg ble en bedre fotballspiller av det, hevder Nora.
Tangofotball i tangotrøye
Prestasjonene og målsnittet hennes i Molde hadde ikke gått ubemerket hen. Flere klubber i Toppserien viste interesse for storscoreren fra Harøya. Likevel ble Noras neste klubb, Moldes største rival, AaFK Fortuna.
– Jeg føler fortsatt at jeg tok det riktige valget. Det har bare gått oppover siden jeg kom hit, og jeg kan ikke se for meg at jeg kunne tatt et bedre valg.
Forrige sesong var Håheims første sesong i AaFK Fortuna og hennes første i 1. divisjon. Det endte med 10 mål og 9 målgivende pasninger, og totalt sett en sterk førstesesong for det nyopprykkede laget. 19 målpoeng i debutsesongen i 1. divisjon lar seg høre, og sørget for at Nora ble belønnet med individuelle priser og nominasjoner. Hun ble lagets toppscorer, ble stemt frem som Spillernes spiller og ble nominert til prisen som Årets unge spiller i 1. divisjon av Toppserien. I tillegg ble 1–0-målet hennes mot Klepp i fjerde serierunde kåret til Årets mål.
– Det var veldig overraskende å bli nominert til Årets unge spiller. Det var veldig stas. Å vinne Spillernes spiller, en pris spillerne på laget stemte frem, var minst like stas, sier Nora.
Det hele toppet seg da hun nylig ble tatt ut på U23-landslaget for første gang, og det uten å ha vært innom noen aldersbestemte landslag tidligere.
– Jeg var på jobb og fikk ei melding fra pappa om at jeg hadde blitt tatt ut. Det var egentlig en skikkelig rar følelse og veldig stort. Jeg hadde absolutt ikke trodd at det skulle skje nå, tilstår hun.
Drømmer stort
Kommende sesong har AaFK Fortuna satt seg et mål om å være blant de heteste opprykkskandidatene. For å klare det blir Nora én av lagets viktigste spillere. Hun har store forventninger til sesongen, og legger ikke skjul på at hun sikter høyt.
– Personlig vil jeg egentlig bare fortsette å levere målpoeng og prestere bra. Men å få til et opprykk til Toppserien med AaFK Fortuna hadde vært helt enormt, fastslår hun.
Og som de fleste andre fotballspillere, er drømmen å spille på det øverste nivået i utlandet og for det norske A-landslaget.
– Jeg synes det er viktig å drømme stort og ha troen på seg selv, ellers kommer man ingen vei.
Rolig og hjemmekjær
De fleste som følger kampene til AaFK Fortuna vet hva Nora Harnes Håheim kan gjøre på en fotballbane. Publikum, medspillere og trenere er godt vant med å se 20-åringen fra Harøya være et mareritt for motstandere med fart, teknikk, kreativitet og et dødelig skudd. Men utenfor banen er det kanskje ikke like mange som kjenner til Nora Harnes Håheim.
– Hvordan vil du beskrive deg selv som person?
– Nei si det. Jeg vil vel si at jeg er en rolig og snill person som tenker på de rundt meg. Samtidig er jeg veldig dedikert for å nå målene jeg har satt meg, svarer hun.
I tillegg er Nora veldig hjemmekjær og glad i familien sin. Når hun har en frihelg eller ferie fra fotballen, benytter hun stort sett alltid anledningen til å kjøre hjem til Harøya for å tilbringe tid med familien.
– Å reise hjem er alltid førsteprioritet. Jeg er veldig hjemmekjær, innrømmer hun.
Et annet bevis på at hjemplassen Harøya har en spesiell plass i hjertet hennes, er én av de sju tatoveringene hun har. Noen er bare tatt for gøy, mens andre har en spesiell betydning, der spesielt én av dem skiller seg ekstra ut.
– Jeg har tatovert de nøyaktige koordinatene til huset mitt på Harøya, ler Nora. – I tillegg har jeg stjernetegnene til mamma og pappa, og mitt eget stjernetegn. Det sier vel sitt, avslutter hun med et smil.