La det være sagt med en gang: Etter selv å ha spilt i band og vært trubadur i over 2o år, så har jeg de siste årene hatt omtrent samme forhold til Fogertys musikk som jeg har til låten Tore Tang: Nok nå! Jeg skal heller ikke ta på meg en rolle som musikkritiker, det har jeg ikke forutsetninger for. Men mine litt utidige og forutinntatte holdninger som publikummer, ble så ettertrykkelig gjort til skamme i løpet av drøye en og en halv time lørdag, at jeg bare MÅ skrive det av meg.

Trøste og bære

For du store all verden som den 78 år gamle rockeren leverte! Jeg har for lengst skjønt at både Fogerty og resten av gutta i Creedence var så dyktige musikere at de sannsynligvis kunne fått nesten hva som helst til å svinge. Derfor var jeg helt sikker på at Fogerty hadde med seg et bra band. Og det hadde han. Et band der halvparten het Fogerty og var direkte etterkommere av hovedpersonen. Men at det skulle være så mye stemme og så mye gitarspill igjen i denne godt voksne mannen, var både overraskende og rett og slett imponerende. I tillegg fremstod han med en energi, tilstedeværelse og intensitet som gjorde at han fanget sitt publikum så det holdt og slapp oss ikke før han forlot scenen for andre gang.

Tok helt av

Jeg var heller ikke spesielt overrasket over reaksjonen hos publikum hver gang Fogerty dro på med sine mest legendariske hits. «Jeg trodde nesten taket skulle lette» er en svært så sliten floskel, men er likevel det mest beskrivende for publikums reaksjon da han dro i gang Cotton Fields. Det var faktisk så vilt at jeg merket at jeg rett og slett ikke klarte å slutte å glise.

Et skittent spill

Selvsagt hjalp det godt i følelsesregisteret å kjenne til den 50 år lange kampen Fogerty har hatt for å få tilbake rettighetene til sin egen musikk.

– Jeg er faren til disse sangene, jeg skapte dem. De skulle aldri ha vært tatt fra meg i første omgang. At de ble kapret, skapte et massivt hull i meg, sa Fogerty til Billboard i fjor, etter å ha fått tilbake rettighetene.

Han feiret også seieren fra scenen i Ålesund, rett før ekstranumrene, da han skålte med publikum i champagne og litt rundt gjenfortalt uttalte følgende: «I won this at last – and the reason is that I outlived them». Da siktet han kanskje i første rekke til Fantasy Records-eier Saul Zaentz, som Fogerty kranglet om rettigheter med helt til Zaentz døde i 2014. Konflikten stakk så dypt at Fogerty lot være å spille sine egne sanger på konserter fordi han ikke unnet Zaentz å tjene penger på dem.

En overraskende opptur

Lørdag kveld forlot jeg Sparebanken Møre Arena svært så fornøyd og undrende over om dette var noe av det beste jeg hadde vært på av konserter i Ålesund? Kanskje var det det. Det er i alle fall helt der oppe. Og en ting er jeg enig med meg selv om: Jeg hadde vært på konsert med en som så avgjort har gjort seg fortjent til sin legendestatus.