Stian Helstad Henningsen og Fredrik i dronetjenesten til Møre og Romsdal politidistrikt viser fram dronebilen og hvordan de jobber med drone. Inne i bilen er det blant anna en rekke skjermer som viser bildene fra dronekameraet, kart over området, flytrafikken og diverse anna informasjon. Den største skjermen er festa bak på bilen, slik at innsatsledelse, redningsgrupper og andre kan følge med uten å måtte komme inn i bilen.

– I fjor var det rundt 50 mennesker nasjonalt som ble funnet av politiets droner, og for flere av dem ble det antatt at dronen var livreddende. Her i Møre og Romsdal fant vi to personer med drone i fjor, og vi regner med at dronen var livreddende i den ene saka. Det var da snakk om en tidskritisk situasjon, og personen ble funnet etter 10-15 minutter. Til sammen, siden politiet begynte med droner, er det funnet rundt 90 mennesker over hele landet, opplyser dronepilot Stian Helstad Henningsen.

Kameraet i dronen har 200 ganger zoom. Her befinner den seg over Tueneset og ser mot Fjellstua. Til venstre i bildet og på høyre side i bilen sitter Fredrik og styrer tronen. Stian kan da sitte på venstre side og følge med både på kamerabildene, kart og annen informasjon. Når batteriene i dronen er klart for å byttes etter en halvtimes tid, bytter de to også rolle, for det å styre dronen er en mentalt krevende oppgave. Foto: Kenneth Kamp

Overvåking og dokumentasjon

I tillegg til søk og redning brukes dronene også blant anna til åstedsdokumentasjon og observasjon av arrangementer der man ønsker en bedre situasjonsforståelse og kan fange opp eventuelle uønska hendelser, for eksempel under Jugendfest, Pride og høyrisiko-fotballkamper.

Han forteller at bruken av droner i politiet begynte som et pilotprosjekt i tre politidistrikter i 2019-2021. Det viste seg å så god effekt at det ble bestemt at alle politidistrikt skulle ha en dronetjeneste, og man begynte å utdanne folk. I Møre og Romsdal var de første dronepilotene utdanna sommeren 2022. Det ble kjøpt inn utstyr av høy kvalitet, og dronene ble plassert i ordinære patruljebiler. Det fungerte, men var ikke helt optimalt:

En dronebil i hvert distrikt

– Dronetjenesten hadde en prototype av en dronebil på beredskapssenteret og ville gjerne ha en slik ute i distriktet. Politidirektoratet syntes dette var fornuftig og gikk inn for å sponse alle de tolv politidistrikta med hver sin dedikerte dronebil, som ble levert nå i desember og januar, sier Henningsen.

Mange fordeler med dronebil

Han nevner en rekke fordeler med å ha en egen, dedikert dronebil: I patruljebilene måtte dronene demonteres for å få plass, og man måtte så bruke tid på montering når dronen skulle brukes. I dronebilen, derimot, er det en egen holder der man kan frakte dronen ferdigmontert og hele tida klar til bruk. Dermed kan man spare viktige minutter. Dessuten er det plass til mange flere og større skjermer og diverse anna utstyr, og det er bedre muligheter for å få seg hvile, mat og drikke. Ikke minst kan man sitte inne i bilen, skjerma for vær og vind, og styre

– Med en dedikert dronebil kan vi holde det gående mye lenger, vi kan samvirke bedre med andre, som for eksempel innsatsledelsen, fagleder for helse og brann, Norske Redningshunder og Røde Kors, og vi kan vise dem både oversiktsbilder og kart. Dessuten har bilen alt som en vanlig patruljebil har, med unntak av cellerom, forteller Stian Helstad Henningsen.

Dronen i lufta. I henhold til operasjonsmanualen til politiets dronetjeneste, kan dronen gå maksimalt 120 meter over bakken for å være sikker på at den ikke kommer i konflikt med bemanna luftfart. Høyere er det heller ikke behov for å gå, for da mister man detaljene, og som oftest opererer dronen en god del lavere over bakken enn dette. Foto: Kenneth Kamp
Dette er den største dronen til dronepolitiet. Prisen med alt utstyr ligger på rundt 300 000 kroner. Kameraet har god optisk zoom og både vanlig og varmesøkende (infrarød) funksjon. Dronen er også utstyrt med lyskaster. Foto: Kenneth Kamp