I dag har den lokale geologiforeninga rundt 40 medlemmer. En god del av dem kommer jevnlig til de månedlige mandagssamlingene – eller slipemøtene, som de kalles. Men for tida er det litt mindre interesse for å sage og slipe stein til fine smykker og andre objekter enn det var før:
– Som i de fleste andre foreninger, så går gjennomsnittsalderen oppover også hos oss. Og når man kommer opp i en viss alder og har holdt på med dette en stund, så har man gjerne de smykkene man har behov for, forklarer Per Desserud, som er leder for Ålesund og Omegn Geologiforening.
Men utstyret har de, og det blir fremdeles brukt – om enn ikke like flittig som før. Det er i alle fall ikke tvil om at det er utrolig flotte smykker som har blitt laga her gjennom åra. Den dagen Nytt i Uka / Aesby.no var på besøk, fikk vi blant anna se et bord fullt av fargerike steinsmykker som var laga av Britt Isaksen.
Starta med et kurs
Per Desserud forteller at geologiforeninga ble stifta i 1978, med bakgrunn i et vellykka kurs i geologi og smykkestein, der foredragsholderne for de to temaene var lærer Ørnulv Fjelldal og gullsmed Helge R. Mjelva. Kursdeltakerne bestemte seg for å stifte amatørgeologiklubben Steinklubben, med Fjelldal som første leder. Allerede seinere samme år skifta de navn til det mer formelle Ålesund Geologiforening, og året deretter kom tillegget «og Omegn». Formålet med foreninga var det samme som det er i dag: å skape interesse for og spre kunnskap mo geologi, reise på ekskursjoner og slipe stein.
Den første tida holdt foreninga i kommunehuset til gamle Borgund kommune. Etter at de måtte ut derfra, holdt de til en stund på gamle Kolvikbakken skole, før det ble mange år i den tidligere vaktmesterboligen ved det som opprinnelig var Statens fryseri og kjøleanlegg på Steinvågneset (og som i dag er Sunnmøre fiskeindustri). Da vaktmesterboligen ble revet for åtte år siden, måtte foreninga igjen flytte på seg – men bare noen få meter: Siden den gang har de holdt til i nabobygget, i romslige lokaler som tidligere blant anna var brukt som garderobe for de ansatte på anlegget.
– Vi er veldig heldige som får være i så gode lokaler, der vi har mulighet både til å ha steinutstilling og drive med saging og sliping. Mange geologiforeninger i landet har ikke tilgang på egnede lokaler, og i Oslo, for eksempel, har de ikke lokaler i det hele tatt. Dermed har de ingen mulighet til å tilby medlemmene sine sliping, for eksempel, slik som vi kan, forteller Desserud.
Utflukter
Tidligere hadde foreninga langt flere ekskursjoner – gjerne så ofte som hver 14. dag – men i dag er de nede på to til tre i året. Turene går både innad i fylket – ikke minst til Åheim, der det er et lite eldorado av vakker smykkestein. Lom i Gudbrandsdalen er er kjent for en rik og særprega geologi – inkludert Norges to høyeste fjell – og dit tar geologiforeninga turen hvert femte år. Blant særegenhetene man finner der, er en helt spesiell og mørk variant av det som ofte kalles Norges nasjonalstein, den rosa thulitten. Den mørkere fargen skyldes det manganholdige mineralet piemontitt. En annen variant av thulitt, er Tafjord-thulitten; den er uhyre sjelden og er bare funnet i Norge.
Innimellom arrangerer geologiforeninga også geologiske byvandringer, der de ser på steinen som er brukt i ulike bygg rundt omkring, særlig jugendstilbygga. På den årlige Geologiens dag har de alltid arrangementer, og de siste åra har de også vært faste deltakere på fritidsmessa. Der er målet å rekruttere nye medlemmer, men det er slett ikke så enkelt:
Ung og steingal
– Alle er jo interessert i og samler på stein når de er små! Dessverre forsvinner interessen ofte med åra – men ikke hos alle: Et godt eksempel på det er Oliver [Ekeland], som har vært ivrig medlem hos oss siden han var bare elleve år gammel! Gjennom åra har han laga mange fine smykker og lysestaker – og en god del av det befinner seg nå hos rike damer på andre sida av Atlanteren, humrer Desserud.
Mor til Oliver, Yvonne Ekeland, anser seg bare som støttemedlem, men også hun har slipt noen smykkesteiner på slipemøtene – som er åpne for alle, ikke bare medlemmer. Hun er full av godord om foreninga:
– Det er kjekt med en forening som driver på den «gammeldagse» måten, med lave kontingenter, loddsalg og håndskrevne møtereferat. Dessuten er det en veldig hyggelig gjeng, synes hun.