Alice Andvik Løvoll kommer fra en skikkelig helsefamilie. Begge foreldrene hennes var fysioterapeuter - onkel og tante det samme. Etter hvert tok også søsteren og en bror utdanning innen fysioterapi, og det virket nesten pålagt at Alice måtte gå samme vei. Men slik ble det ikke.
– Jeg tenkte at det var lite originalt å bli det samme som alle andre i familien, så jeg bestemte meg for at jeg heller ville bli fotterapeut. Jeg visste kanskje ikke helt hva det innebar, men fant det ut etter hvert, forteller Alice Andvik Løvoll.
35 år på Moa
Dermed ble det utdanning som fotterapeut for Alice. Etter endt utdanning jobbet hun på et fothelsesenter i Drammen i halvannet år, før hun fant ut at hun ville til Ålesund. Problemet var at mannen hennes ikke fikk jobb i byen, og Alice fikk istedenfor jobb på en skofabrikk som laga et skotøy som lignet veldig på den berømte birkenstock-sandalen.
Deretter jobbet hun som fotterapeut i Norddal kommune, og har i tillegg vært innom både sykehjem og helselag. For 35 år siden bestemte hun seg derimot for å starte for seg selv og opprettet Moa fothelseklinikk.
– Det var på tide og det var det jeg hadde lyst til. Alle som blir fotterapeuter må regne med at de blir gründere. Da jeg startet opp her hadde jeg først en liten klinikk i andre etasje før jeg flyttet til det nåværende lokalet. Men jeg har holdt til på dette huset helt siden jeg startet opp for 35 år siden, forteller Alice.
Vil drive videre
Siden oppstarten for 35 år siden har det ballet seg på og gått i riktig retning for Moa fothelseklinikk. Bedriften har gått fra en til tre ansatte, og klinikken har fått flere tilbud. Andvik Løvoll opplyser at hun har vurdert å flytte og prøvd å få andre til å ta over klinikken, men at det ikke har lyktes så langt.
– Den dagen jeg pensjonerer meg, vil jeg at noen andre skal overta klinikken og drive den videre. Jeg synes det er litt for gale å lukke døra og si takk for meg når behovet er så stort. Derfor håper jeg at noen får eierskap i bedriften og tar over for meg etter hvert, sier hun.
Foreløpig er det derimot ikke et tema å gi seg. Selv om Alice nærmer seg 70 år, klarer hun å jobbe lange dager uten problemer. Samtidig innser hun at på et tidspunkt må hun også trappe ned.
– Man trenger å gjøre litt andre ting også, og det hadde vært deilig med litt mer fri. En dag må det ta slutt, og jeg må kanskje trappe ned litt når jeg blir 70 år. Men inntil videre holder jeg det gående, for dette er et veldig takknemlig yrke, sier Alice.
– Hvordan er tilbakemeldingene fra de som kommer inn her?
– Jeg merker at de kvitrer på vei ut døra når de har vært her. Alle som kommer hit er veldig takknemlige og glade for at vi fotterapeuter finnes. Jeg føler at jeg utgjør en forskjell, og kommer til savne å få så mange gode tilbakemeldinger den dagen jeg slutter, svarer hun.
Fotterapeutenes dag
Førstkommende torsdag er det fotterapeutenes dag. Andvik Løvoll vet selv viktigheten av å ha fotterapeuter tilgjengelig, men ifølge henne utdannes det for få fotterapeuter. Det kan bli et stort problem for flere, tror hun.
– Jeg er blant annet autorisert diabetesfotterapeut. Jeg ser at trenden er at det blir færre fotterapeuter. Hvis det ikke dukker opp flere fotterapeuter blir det et kjempeproblem, spesielt etter at sykehuset la ned fotterapeuten på diabetesnivå. Det er ikke mange med den fordypningen, og det blir et stort tap for diabetikere og andre hvis det ikke kommer til nye, understreker Alice Andvik Løvoll.