I 2019 flyktet Twagira fra tilstandene i hjemlandet Kongo, der barn, ifølge hjemmesidene til Redd Barna, er fanget i en av de mest kompliserte og langvarige humanitære krisene i verden, hvor de blant anna blir brukt som væpnede soldater. I februar 2019 kom Twagira til Norge og Ålesund, hvor han etter en liten stund begynte å gå på skole.

– Jeg ble tatt godt imot da jeg kom hit. Etter hvert startet jeg på skole, der jeg tok noen fag og senere fullførte. Etter det ble jeg sendt ut i praksis, forteller Petero Twagira.

Sliter med hørselen

I starten var det vanskelig for Petero å finne en praksisplass. Selv om han etter fullført introduksjonsprogram fikk hjelp og oppfølging av Nav til å lete etter praksisplass, var det likevel utfordrende for kongoleseren. Grunnen var at Petero ikke kunne det norske språket særlig godt, samtidig som at han sliter med hørselen.

– Det var vanskelig å finne jobb når man ikke kunne språket. Men etter hvert gikk det bedre med språkopplæringen min og da ble det også lettere å finne praksisplass, sier han.

Løvraking er blant arbeidsoppgavene til Petero. Han får også god hjelp av dyreansvarlig og mentor Steve Rodger Hirschmeier om han skulle trenge det. Foto: Kristian Moe

Fant Borgund dyreklubb

Og enklere ble det for Petero. Etter en stund med leiting, fikk flyktningavdelingen i Ålesund kommune og Nav kontakt med avdelingsleder for integrering i kommunen, Judith Damm, og fikk undersøkt muligheten for praksis der. Etter at Borgund dyreklubb havnet under Ålesund kommune sin virksomhet for integrering i juni 2021, har dyreklubben hatt ekstra fokus på integrering og inkludering.  Gjennom dette har de etablert samarbeid med Nav, Voksenopplæringa og grunnskoler, der det er fokus på språkpraksis, arbeidspraksis og tilpasset opplæring på gården.

Petero fikk arbeidspraksisplass hos Borgund dyreklubb og begynte der i oktober. Det er også hans aller første praksisplass siden han kom til Norge for over fire år siden.

– Jeg jobbet litt på gård i hjemlandet før jeg kom hit. Da jobbet jeg med geiter og kyr, så jeg har drevet med lignende arbeid tidligere. Derfor var denne praksisjobben perfekt for meg. Jeg er veldig glad og fornøyd, for jeg elsker både jobben og praksisplassen, smiler Petero Twagira.

Praksisplassen hos Borgund dyreklubb innebærer at han er til stede på dyreklubben to dager i uka, på onsdager og torsdager. Der har Petero ulike arbeidsoppgaver, som for eksempel å gi fôr til grisene og hønsene, slippe dem ut og passe på dem. I tillegg raker han løv og gjør annet vedlikeholdsarbeid.

– Jobben jeg gjør er bra og lett. Jeg føler meg sterk og vil gjøre mer. Jeg elsker å jobbe med dette, for det gir meg energi og glede, så jeg ønsker å jobbe fem dager i uka, gliser Petero.

Førstekonsulent avdeling flyktning i Ålesund kommune, Cathrine Yndestad, og avdelingsleder for integrering i Ålesund kommune, Judith Damm, har hjulpet Petero Twagira med tilrettelegging, språkpraksis og arbeidspraksis etter at han kom til Norge. Foto: Kristian Moe

Flere tiltak

Språkpraksis og arbeidspraksis er bare noen av tiltakene Borgund dyreklubb har gjort for å hjelpe til med integrering og inkludering etter at de havnet under kommunens virksomhet for integrering. Av andre tiltak har de blant anna etablert fast samarbeid med bofellesskap for enslige mindreårige, slik at personer som går under denne definisjonen kan komme til dyreklubben for å stelle dyr, jobbe med språk og bygge nettverk. Nylig begynte de også med et nytt prosjekt som heter «Fredagstreff i stallen», hvor det forrige gang var 50 deltakere og over halvparten hadde minoritetsbakgrunn.

– Vi får masse positiv respons fra alle som benytter seg av tilbudene våre, og vi ser progresjon i læring og trivsel hos dem. Vi har stor etterspørsel på praksisplass, språkpraksis, alternativ opplæring, aktiv lørdag, gruppeaktivitet for barn og unge og familieaktivitet, så vi er veldig takknemlige for at vi har kunnet etablere samarbeid innen virksomhet for integrering, forteller avdelingsleder for integrering i Ålesund kommune, Judith Damm.

– Vi prøver også å legge til rette så godt vi klarer. For eksempel sliter Petero med hørsel og språk og trenger tilrettelegging der, men det er ikke et hinder for oss. Han er en viktig ressurs for oss og vi er veldig glade for at han er her og trives så godt. Vi ser at han blomstrer her, legger hun til med et stort smil.