Etter å ha fullført bachelorstudiet i animasjon ved Høgskulen i Volda i år, har Jenny M. H. Ulla etablert seg med sin egen animasjonsbedrift, Silk Selkie, i Rebellhuset i Kongens gate/Storgata. Særlig er er hun glad i animasjon med et budskap:
– Jeg vokste opp i et hjem der det det var lite rom for å uttrykke seg med ord. Så oppdaga jeg at jeg kunne uttrykke meg og fortelle ting gjennom tegning og andre kunstuttrykk. Når jeg tegna, følte jeg at jeg fikk være meg selv. Dessuten likte jeg å tegne raskt og lage mange tegninger, så da jeg oppdaga animasjon, der man kanskje lager 24 tegninger på en time, ble jeg begeistra. Og så er det kjekt å se kunst som beveger seg, forteller 23-åringen.
Jenny bodde de første åra av livet på Mallorca, sammen med sin spansk-svenske far og norske mor. Da hun var ni år, tok mora med seg barna og flytta til Søvika, der Jenny bodde fram til hun var atten.
– Animasjon kan påvirke
Til tross for at hun hadde oppdaga fascinasjonen for animasjon, begynte hun ikke å tenke på animasjon som en yrkesveg før for rundt seks år siden. I 2017 sendte nemlig NRK en animasjonsserie som gjorde dypt inntrykk:
– Det var en serie med animerte kortfilmer som var retta mot barn og som handla om overgrep. Det førte til at mange barn kom ut med sine overgrepshistorier, og da forstod jeg hvor stor betydning animasjon kan ha. Jeg skjønte at animasjon kan påvirke livet til folk, og det var veldig inspirerende.
Student og gründer
Jenny bestemte seg for å søke seg inn på animasjonsstudiet i Volda. Særlig første året var veldig veldig bra og lærerikt, forteller hun, men de siste to åra savna hun å lære noe om hvordan man kan leve av å være animatør – rett og slett hvordan man kan selge seg selv og kunsten sin og få seg jobb eller drive som frilanser. Det er det nemlig mange som sliter med, ifølge Jenny.
Underveis i studiet starta hun opp Silk Selkie men det er først nå i høst, etter at hun fikk kontorplass på Rebellhuset, at hun virkelig har kommet i gang med bedriften. En «selkie, opplyser hun, er en skotsk, mytisk figur som veksler mellom å være sel og menneske.
– For noen år siden kom det en animasjonsfilm, «Song of the Sea», som handler om noen selkier. Den filmen er helt fantastisk, sier hun.
Jenny animerer i hovedsak i 2D og anser seg selv for å være særlig flink til såkalte after effects (som brukes mye i reklame), frame-by-frame-animasjon (bilde-for-bilde) og ikke minst logoanimasjon. Det siste dreier seg om å ta utgangspunkt i en eksisterende logo og få den til å bevege seg.
My Little Pony-messe
Som bacheloroppgave fikk hun et ganske spesielt oppdrag, som hun fikk svært gode tilbakemeldinger på:
– Jeg tok kontakt med Galacon i Tyskland, Europas største messe for «Bronys», det vil si voksne kvinner og menn som liker My Little Pony, og spurte om de trengte en animatør. Jeg forventa ikke å få noe oppdag, men det gjorde jeg! Attpåtil fikk jeg veldig godt betalt med tanke på at det var et studentprosjekt, forteller hun.
Oppdraget var å lage en animasjon som tok My Little Pony tilbake til 1980-tallet. Den skulle vises under åpninga av messa og sette stemning for resten av helga.
– Jeg fikk reise til Tyskland og være til stede da filmen skulle vises i åpningsshowet. Det var utrolig gøy, og etterpå var det tusenvis av mennesker som klappa!
Amnesty-brev
Jenny er altså opptatt av å bruke animasjon til å uttrykke seg, og hun forteller at etter at hun begynte å animere, har hun fått det mye bedre i livet. Hun har fått bearbeida en del problemer hun hadde, og i dag har hun ikke andre problemer enn folk flest har.
– Jeg ønsker også å gi bedrifter muligheten til å ytre seg gjennom animasjonen min. Jeg er dessuten veldig glad i å skrive brev, så jeg lover at for hvert brev jeg skriver til en bedrift, skriver jeg også et brev for Amnesty-aksjonen «Skriv for liv». Det er brev til myndigheter og samvittighetsfanger, der fangene får støtte, forteller Jenny M. H. Ulla.