Vi sørget selvsagt for å være hjemme under den store begivenheten. Vi satte begge bilene på lading, fyrte i gang tørketrommelen og vaskemaskina, før vi satte på søndagsmiddagen, skrudde varmeovnene på fullt, og gikk i dusjen for vente på at maten skulle bli ferdig. Neida – vi gjorde ikke det, men jeg kommer straks tilbake til poenget med innledningen.

Ikke lett å forstå

Ifølge et regnestykke lagt fram i VG tirsdag, har den norske stat så langt hatt en merinntekt som følge av de høye strømprisene på hele 37 milliarder kroner. Og selv om det har kommet relativt gode støtteordninger for norske husholdninger, er det liten tvil om at dette er god butikk for AS Norge. Men foreløpig er det likevel slik at mange husholdninger, og ikke minst deler av norsk næringsliv kaver som følge av dette. At norske myndigheter enda ikke har klart å komme opp med løsninger som kan berge norske bedrifter og arbeidsplasser gjennom denne ekstremsituasjonen, er rett og slett for dårlig.

Her hos oss

I vår del av landet har vi hittil stort sett kunnet leve med folkelige priser på strømmen, men så kom altså forvarselet sist søndag.

– Dette kan skje fordi det har sluttet å regne og snøsmeltingen er over. I slutten av august sluttet det å renne over i kraftmagasina, og strømprodusentene fikk igjen kontroll. I tillegg er det mindre vann i elvene, og dermed mindre kraft fra elvekraftverk og annen uregulert vannkraft, sa Erik Andre Helseth i Tafjord Kraftproduksjon til Sunnmørsposten, litt rundt gjenfortalt.

Eller som jeg leste ut av det han sa videre: Når vi bare får kontroll på flaskehalsene i løpet av noen uker, skal vi nok påse at også vår del av landet får ta del i «prisfesten». Det får meg til å lure på om det virkelig er slik at strømkablene til Europa er ment å sikre oss stabile strømleveranser, eller om det er slik enkelte hevder: at hovedmotivet for kraftselskapene er å importere europeiske strømpriser her til lands?

En forventet utvikling

Vi har allerede i mange måneder kunnet høre politikere og andre forståsegpåere snakke om at dette ville bli en økonomisk tøff høst for vanlige folk. Mens staten og en god del bedrifter går så det suser, må folk flest være forberedt på å stramme inn livreima. Om dette har et snev av å være selvoppfyllende profetier, eller bare harde realiteter, er ikke så godt å si, men faktum er at de fleste av oss må forberede oss på å i alle fall begynne å prioritere langt tøffere enn før.

Alt på en gang

Alt har som vi vet allerede blitt dyrere: Strøm, drivstoff, mat- og byggevarer. Renta stiger og likevel fortsetter boligprisveksten. I Ålesund er det nå innført bompenger, og til alt overmål registrerte jeg at økt eiendomsskatt var tema i ny strategiprosess for Ålesund kommune.

Slik jeg har forstått det

Det er vel egentlig slik at det i Norge, med en oljesmurt økonomi, godt hjulpet av gode og til dels rause støtteordninger under pandemien, har blitt for mye penger blant folk. Etterspørselen etter varer og tjenester har blitt for høy, noe som har ført til prispress og inflasjon. Og da er ett virkemiddel å øke renta. Men så tilbake til innledningen min: Det brutale faktum er vel egentlig at altfor mange har hatt altfor mye å rutte med, altfor lenge, og at dette ikke kan fortsette.

For mye penger mellom hendene

Norske myndigheter kan ikke fortsette å tilføre like mye penger til deg og meg som i de siste årene. I sum må vi nok bare finne oss i at vi får litt dårligere råd. Vi kan ikke bare fortsette å forbruke slik vi har gjort. Det er ikke bærekraftig for norsk økonomi – og slett ikke for klimaet. Spørsmålet er om vi har tatt dette inn over oss, og om vi synes det rammer rettferdig? Neppe, og i alle fall ikke dersom vi legger siste meningsmåling gjort av Kantar for TV2 til grunn. Der nærmer Senterpartiet seg sperregrensen, og det er jo Vedum som passer pengene og er sentral i å skulle selge dette budskapet til oss. Selv lurer jeg på om vi er i ferd med å ta litt for mye Møllers tran?