For andre er det rett og slett bare blitt en vane, eller tradisjon, å ta ut noen av feriedagene sine i løpet av denne uken. Men høstferien i dag, har nok et noe annet innhol enn det som var den opprinnelige tanken bak ferieuka.
Slik startet det
Høstferien ble nemlig på ingen måte innført fordi noen mente vi trengte ei pause mellom sommerferien og juleferien. Høstferien, tidligere kalt potetferie, ble innført som et tiltak for at skolebarn og skoleungdom skulle hjelpe til med innhøstingen av poteter.
Folkeskoleloven av 1889 tok sikte på at alle, uansett hvor de måtte bo, skulle ha rett til skolegang. Her skulle alle samles på tvers av klasseskiller, for at elevene skulle kunne følge samme løpet så lenge som mulig før de måtte velge seg inn på fremtidig yrkesrelatert linje. I løpet av 1900-tallet ble den norske skolen bygget ut. Loven i 1889 hadde gitt barn rettigheten, nå var det lovfestet. Men mange barn gikk ikke på skolen fordi de måtte hjelpe til på gården de kom fra. Innføringen av høstferien, eller potetferien, er et godt eksempel på hvordan myndighetene forsøkte å få alle barn til å gå på skolen.
Om poteten
I dag er det nok helt andre aktiviteter som prioriteres i høstferien enn arbeid på gården. Kanskje ikke så rart det, siden de fleste av oss ikke bor på gård. Og selv poteten har nok mistet litt av grepet på oss Nordmenn når det kommer til kostholdet vårt. For å bøte litt på dette, og for å slå et slag for poteten, kan vi anbefale følgende aktiviteter høstferien:
Sunnmøre Museum
Sunnmøre museum inviterer til å bli med på kjekke og lærerike aktiviteter som passer for hele familien
– Vi fortsetter tradisjonen og inviterer til en kjekk og lærerik aktivitetsdag - med potet som tema. Prøv deg på potettrykk, løs potet-quiz, bak og smak potetkaker, hør eventyr og ta del i tegnekonkurransen vår, sier de i invitasjonen.
I tillegg kommer Naturvernforbundet for å snakke om fugler og man kan få lage sin egen fuglekasse.
Jugenstilsenteret/KUBE:
– Jugendstilen er full av vakre motiver fra naturen, og vi finner fargerike blomster, blader og bær både på utsiden og innsiden av jugendstilhusene i Ålesund. Vi henter inspirasjon fra naturmotivene og lager våre egne jugendstilmønstre. Vi lærer om forskjellige måter å trykke på, og bruker poteter til å trykke mønstre på kartong i fine høstfarger, heter det i invitasjonen fra dem.
– Ha på klær som tåler litt søl. Verkstedet er tilpasset barn i barneskolealder. Med hjelp fra en voksen kan også de eldste barnehagebarna delta. Arrangementet er gratis for barna, men koster penger for de voksne som vil være med.
Litt potet-fakta
1. Poteten har blitt dyrka i Sør-Amerika i rundt 3000 år, men kom først til Norge for 250 år siden.
2. I Norge spiser vi cirka 60 kilo poteter per person per år.
3. Det finnes tusenvis av ulike sorter verden over, men her til lands finner vi rundt 100 sorter, hvor 30 av de dyrkes i større omfang.
4. Det dyrkes litt over 300 000 tonn poteter hvert år. Hedmark er det fylket som dyrker mest poteter, med hele 38 prosent av produksjonen.
5. All norsk akevitt er laget av potetsprit.
6. Av alle matplanter i hele verden, er poteten den tredje viktigste.
7. Poteten inneholder nesten alle næringsstoffene kroppen trenger. Deriblant C-vitamin, kalium, jern, fiber, masse B-vitaminer og litt proteiner.
8. Siden poteten vokser under jorda, ble den før i tiden kalt for ”djevelens frukt”.
9. Menneskene mente også at poteten var giftig da den først ble introdusert.
10. Før poteten ble et fast inventar på middagsbordet, led folk av vitamin C-mangel. Men etter at poteten ble innført i kostholdet, forsvant denne sykdommen som kalles skjørbuk - først uten at de skjønte hvorfor.
Kilde: granstunet.no
Grønne poteter
Poteter som utsettes for lys, sollys eller lampe lys vil bli grønne og giftige for både mennesker og dyr.
Får du med deg grønne poteter hjem fra butikken må du ikke spise dem. Poteter som blir grønne har blitt utsatt for lampelys eller sollys og utvikler stoffet solanin. Solanin er giftig for både mennesker og dyr. Det er ikke selve grønnfargen som er giftig, grønnfargen er kun klorofyll som dannes når potetene blir utsatt for lys. Potetene kan risikere å bli grønne allerede i åkeren, da har ikke potetene vært tilstrekkelig dekket med jord.