I fjor startet prosjektet som skal utvikle og fornye byrommene Harald Torsviks plass, Korsatunellen og St. Olavs plass. Nå er forprosjekt-rapporten levert, og man vil derfor fortelle litt om hva man har lært og hvordan det skal brukes på veien videre.
Inviterer til åpent møte
Den 12. mars inviterer Ålesund kommune til en presentasjon av forprosjektet. Her kan alle som er nysgjerrige på de anbefalte løsningene for byrommene Harald Torsviks plass, Korsatunnelen og St. Olavs plass møte opp. Etter presentasjonen er det rom for spørsmål og samtaler med de som jobber med prosjektet. Klokkeslett og sted vil bli kunngjort i god tid før det åpne møtet.
-Vi gleder oss til å vise frem resultatet og fortelle om planene videre, sier prosjektleder i Ålesund kommune, Linda Fiskerstrand Sperre.
Teste og spørre først
– Før vi gjør endringer i disse byrommene, har det vært viktig for kommunen å lytte til alle brukere av byen. Vi ville finne ut av hva folk i alle aldre ønsker seg. Siden oppstarten av prosjektet har kommunen benyttet seg av flere virkemidler for å få inn ulike synspunkt og erfaringer. Målet var å få inn flere innspill enn på de tradisjonelle folkemøtene, og at spesielt barn, unge og eldre skulle uttale seg og bli hørt, forteller Fiskerstrand Sperre.
Det ble arrangert flere workshops i august hvor ulike brukergrupper deltok: Eldrerådet, Blindeforbundet, barnehager, Rulleforeningen, Ytre kunstfagskole og flere. I tillegg kom det en egen nettside for innspill, som brukerne av byrommene kunne nå gjennom QR-koder på skilt.
Stort engasjement
I prosjektperioden har det vært stort engasjement rundt byrommene. Dette har vi også sett resultat av i innspillsportalen, der over 300 delte sine tanker. Over 95% av forslagene var konstruktive, eldste deltakere i skjemaet var 76 år, mens den yngste bare var 5 år.
-Sammenlignet med andre byer som har prøvd det samme, er dette veldig god oppslutning, forteller prosjektlederen.
Sitteplasser, belysning, beplantning og farger
-Underveis i forprosjektet har vi snakket med mange. Vi har ikke bare lyttet til hva folk har sagt, men også sett hvordan de bruker byrommene, påpeker hun.
Ved å se på hvordan folk bruker byrommene annerledes når det gjøres endringer der, har kommunen fått innspill til hva folk liker og ikke liker.
– Det er fordelen med midlertidighet, altså å teste ut før det bygges permanent. Når det testes ut, kan man også bruke materialer og teknikker som ikke er ment å vare; det er billigere, sier arkitekt Dorte Narum, som jobber i prosjektgruppen.
– Gjennom å prøve ut nye funksjoner og konsepter i byrommene, og å spørre innbyggerne om hva de ønsker og trenger, har vi fått et solid grunnlag videre i utviklingen av byrommene, sier hun
En grundig prosess
Alt som har foregått i byrommene, fra juni til november, har vært en del av arbeidet i forprosjektet. Dette er nå oppsummert i en rapport. Den inneholder konkrete forslag og anbefalinger til hvordan byrommene kan se ut, inkludert illustrasjoner og faglige begrunnelser.
Rapporten er utarbeidet i samarbeid med landskapsarkitekt fra Lala Tøyen, arkitekt fra JAJA Architects, de lokale kunstnerne Karin Augusta Nogva og Bent Erik Myrvoll, og lysdesigner Stokkan lys. Dette har vært et særegent samarbeid og det har vist seg å være en suksess.
Disse forslagene kan videre evalueres og eventuelt justeres før detaljprosjektering, som altså er neste fase. Målet for 2024 er nå å lage det endelige forslaget for ulike byrom og utarbeide byggetegninger til gjennomføring.
Veien videre
Nå går prosjektet inn i en ny fase - en detaljprosjektering, som skal vare frem til sommeren. I denne fasen skal løsningen som er foreslått og anbefalt i forprosjektet gjøres mer konkret. Arkitekt og landskapsarkitekt skal gjøre konsept om til spesifikke og detaljerte løsninger. Resultatet er plantegninger som entreprenør kan brukes til fysiske opparbeiding av byrommene.
Viktige bidragsytere
Arbeidet som ble utført i fjor ble støttet av to eksterne ordninger. BRM (Byen som regional motor), som er en fylkeskommunal tilskuddsordning, og KORO-midler (Kunst i offentlig rom) som er statens fagorgan for kunst i offentlige rom. Når vi nå skal inn i detaljprosjekteringen er det igjen søkt midler fra KORO.
– Vi vil i løpet av våren få vite hvor mye tilskudd vi får fra eksterne midler. Det er allerede tilkjent 6.1 millioner fra BRM for neste fase i prosjektet, forteller Linda Fiskerstrand Sperre.
Det er totalt tildelt 15 millioner kroner fra kommunebudsjettet i 2024 til videre planlegging og fysisk opparbeiding av byrommene.
– Det kan være at de endelige planene er større enn det budsjettet vi har i dag gir rom for, det er likevel viktig å planlegge byrommene helhetlig. Med en helhetlig forståelse kan man bedre prioritere hva som er viktigst å bygge først. Her vil eksterne midler kunne påvirke hvor mye vi får gjennomført av de endelige planene fra detaljprosjektet, sier hun.
Varme benker og bare bygater
Nå undersøker kommunen muligheten for å utvide tilbudet om blant annet fjernvarme til varme benker, og til snøsmelting i gulvet på enkelte av byrommene. Kommunen har allerede fjernvarme i benker ved Hellebroa, gitt i gave fra Tafjord Kraftvarme.
Byrommene består av en del privateide flater. Sameiet Keiser Wilhelms gate 25, Sparebank1 SMN, Galleri Sankten, og Tyrholm og Farstad. Sparebanken Møre, Fiskertorget og Suppebilen er også en viktig nabo til Harald Torsviks plass. Siden disse byrommene er viktige for dem, har flere av partene har gitt signaler om å ville bidra økonomisk.
-Det har vært viktig for oss å involvere naboer, aktører og grunneiere, og vi synes det er motiverende at flere av disse har vært så positive til byromsprosjektet, avslutter Linda Fiskerstrand Sperre.