Bensinstasjon-historia til Geir Ommedal går faktisk enda noen år tilbake. Det hele starta nemlig for 45 år siden, i Skarbøvik. Geir hadde blitt lova en jobb som reisemontør for Hjelset motorfabrikk, men fikk den likevel ikke. Da ble han tilbudt jobb på Mobil-stasjonen i Skarbøvik (som den gang lå under broa), og etter kort tid var han både butikksjef og medeier.
15. september 1983 overtok Geir den daværende Texaco-stasjonen i Nedre Strandgate og starta dermed sin karriere som bensinforhandler i sentrum. Stasjonen i Skarbøvika, som da var flytta lenger inn i vika til Tonningsgate (der Alfr Nesset holder til i dag), var en Mobil-stasjon, og de to stasjonene ble drevet gjennom hvert sitt selskap, slik de også blir i dag.
En periode drev han også stasjonen i Røysegata (ved boligblokka ved lyskrysset), i tillegg til at han var medeier for stasjonen inne i Valle-krysset.
To ganger YX
På begynnelsen av 90-tallet, et års tid etter at nyttårorkanen Dagmar hadde revet ned den nye bensinstasjonen på Ysteneset, overtok han denne og la ned stasjonen i Skarbøvika.
– Alle som bor på Hessa kjørte jo uansett forbi stasjonen min her i Nedre Strandgate, smiler Geir lurt.
I dag driver han altså fortsatt stasjonene i Nedre Strandgate, som har døgnåpent, og på Ysteneset; begge to under merkenavnet YX.
– Stasjonen i Nedre Strandgate har forhandla bensin for de fleste oljeselskap gjennom åra: Vi starta som Texaco, så ble vi Mobil, deretter Hydro, så Hydro/Texaco, og da dette selskapet ble kjøpt opp av Reitan-gruppa, ble navnet endra til YX. Så hadde vi en periode der uteområdet tilhørte Shell, og til slutt ble vi YX igjen, forteller han.
Gjennom disse fire tiåra (og vel så det) har det selvsagt vært enorme endringer. I starten var jo en bensinstasjon en plass man fikk kjøpt bensin og utført reparasjon og sørvis på bilen. I tillegg kunne man få seg litt sjokolade og røyk:
– I Skarbøvika hadde jeg tre hyller på 1,20 meter med sjokolade og røyk – og folk sa det smakte olje av sjokoladen!
I Nedre Strandgate var det en smørehall på 18 meter, i tillegg til en verkstedshall på 12-13 meter. Butikklokalet var bittelite. Etter hvert forsvant hele verkstedsfunksjonen, men (i alle fall om du kommer på dagtid) fortsatt kan du få hjelp til å skifte ei lyspære eller en vindusvisker.
Den første pølsa
Det som har blitt stadig viktigere gjennom åra, er varmmaten og bilvasken.
– Det er det vi tjener penger på. Bensinen tjener vi ikke noe som helst på; den er bare en sørvistjeneste, pluss et lokkemiddel for å få folk inn og kjøpe andre varer, innrømmer han.
Når det gjelder varmmaten, som i dag har blitt så viktig, begynte det svært så forsiktig:
– Jeg husker godt da vi solgte den første pølsa! Jeg hadde en pølsekoker med grillpølse stående bak disken – men så kom Næringsmiddelkontrollen på besøk, og jeg hadde ikke søkt om å få tilberede mat ... Seinere tok jeg inn en slags bruskjøler med fryseskap, og oppå den hadde jeg en mikrobølgeovn som jeg slang inn pølser og burgere i. Det var vel på tidlig 90-tall, tenker jeg.
Fra bensin til energi
Geir minnes også den gangen de var tidlig ute med å holde åpent om nettene og i helgene:
– Jeg åpna stasjonen en 1. påskedag og ble klaga inn til politiet av en fyr. Men jeg hadde lest reglene og visste at bensinstasjoner og blomsterforretninger hadde lov å holde søndagsåpent!
I dag har bensinstasjonene fått sterk konkurranse fra søndagsåpne butikker, og snart selger de ikke bensin heller:
– Nå kalles vi faktisk offisielt for energistasjoner! Det går mot at vi blir en slag kafé der folk venter mens de lader. Sannsynligvis får vi ladestasjon på Ysteneset neste år. For vi har ikke tenkt å gi oss – det handler om å være frampå, sier Geir Ommedal.