Overlege ved psykiatrisk avdeling på Ålesund sjukehus, Kari Elise Frøystad Veddegjerde, har dette som jobb.
– Å vite at du kan bidra til å hjelpe et medmenneske som virkelig sliter, må jo være noe av det mest meningsfylte man kan holde på med i livet, svarer hun på spørsmålet om hva dette gir henne.
Selv om hun hadde forsket noen år på angst og hypokondri, rett etter medisinstudiet, var det først som turnuslege ved psykiatrisk avdeling ved Ålesund Sjukehus hun skjønte det var psykiatri hun ville jobbe med. Men jobben ved akuttpsykiatrisk post innebærer også at hun ofte kan stå overfor mennesker som potensielt kan være svært farlige.
– Det er viktig å huske på at som regel er disse i en situasjon der de selv kjenner på langt mer frykt og redsel enn vi gjør, og da er det vår jobb å få dem til å føle seg trygge, forklarer hun.
Hun legger samtidig til at dette ikke alltid er like enkelt i en akuttfase, og at noe av det vanskeligste hun gjør, er å gjennomføre tvangstiltak mot andre mennesker.
– Likevel er det slik at vi noen ganger må ta ansvar for de som ikke selv vet sitt eget beste. I enkelte tilfeller kan dette føre til både utskjelling og trusler mot meg selv og de rundt meg – sånn er det bare, og selvsagt er ikke det noe hyggelig. Men skulle man tatt dette personlig, ville det rett og slett ikke være mulig å ha denne jobben, sier hun.
Sitter i panna
Men det er slett ikke bare tunge psykiatriske tilstander som opptar overlegen. Hun blir minst like ivrig når hun får snakke om hvordan vi best kan håndtere stress og tungsinn i hverdagen. Og ikke minst hvordan man kan forebygge dette ved å sørge for at hjernen er i best mulig form.
– Jeg tenker at mye psykisk sykdom kunne vært unngått dersom alle hadde fått en større forståelse av hvordan fysisk aktivitet påvirker vår psykiske helse. Kjenner du at stresset kommer – tre ut av situasjonen og gå en runde rundt kvartalet. Dette utløser nemlig noen kjemiske reaksjoner som påvirker frontallappen i hjernen positivt, forklarer hun. Frontallappen er den delen av hjernen vår som samordner tankevirksomhet, intellektuelle funksjoner og følelser. Altså det som i stor grad påvirker hvem vi er og hva vi føler. Og hun understreker at selv en kort spasertur kan gi god effekt.
Trening er smart
Trening og mosjon er nemlig det aller viktigste for å holde hjernen i god form. Og hun er helt klar på at dersom enhver skole- og arbeidsdag hadde startet med en halvtime fysisk aktivitet, hadde det kunne gjort underverker for den psykiske folkehelsen.
– De aller fleste trener for å holde kroppen i form – og for all del: gjør det, sier hun.
– Men for meg er dette bare en bieffekt. Jeg vet nemlig hva dette gjør for hodet mitt: Den positive effekten trening har på hjernen vår, er mye viktigere enn den effekten dette har på resten av kroppen, forklarer hun.
På spørsmål om dette betyr at man blir smartere av å trene, svarer hun følgende med et smil: - Man blir i alle fall ikke dummere av det.
Det skjer i hodet
At overlegen er mer enn gjennomsnittlig opptatt av det som skjer under topplokket vårt, er vel ganske så innlysende. Men hun har også en relativt vittig beskrivelse av det som finnes fra halsen og ned:
– Resten av kroppen er der jo egentlig bare for å frakte rundt på hjernen vår, hevder hun nemlig.