Kråkene stortrives i de store trærne ved Ålesund kirke. Derfra slipper de fra seg enorme mengder kråkeskit, særlig over et område omtrent midt på gravlunden. Både på de vestre og østre delene er det relativt kråkeskitfritt, til tross for at det er store trær også der. Bente Hellton har ei søster som ligger midt i det hardest ramma området. Hun er fortvila over tilstanden:
– Jeg prøver å vaske med såpevann, men kråkeskiten sitter veldig godt fast, og det kommer mer hele tida. Ei eldre dame jeg møtte her like før jul, fortalte at en gravstein hun hadde vaska rein to dager tidligere, allerede var full av skit igjen. Men verst er det for dem som ikke har mulighet til å stelle grava så ofte; da blir gravstedet veldig fort tilgrisa, poengterer hun.
Hellton forteller at hun har ei ei mor og ei tante som ligger mot vest på gravlunden, og der har det aldri vært noe problem med kråkeskit. Men da søstera døde for fem og et halvt år siden, fikk hun plass inn mot midten av gravlunden – midt i det som øyensynlig må være kråkenes sentraltoalett.
– Jeg er usikker på om det har blitt verre de siste åra, og det er mulig at det varierer med årstida. Men det var i alle fall like ille sommeren 2021, da jeg tok bilder og sendte til kirkekontoret, forteller Hellton.
Hun opplyser at hun har vært i kontakt med kirkekontoret flere ganger, både per telefon og e-post. E-posten har hun aldri fått svar på, hevder hun, men over telefon har hun fått vite at trærne er freda, og at det derfor er fint lite man kan gjøre med dem.
– Det burde i det minste være mulig å sage vekk noen greiner, men det ser ikke ut som det blir gjort noe som helst, sier Bente Hellton.
– – –
– Må gjøre plassen mindre attraktiv
Er man registrert jeger, kan man jakte kråker over hele landet fra midten av juli til slutten av mars. Å skyte kråkene er imidlertid en dårlig løsning, poengterer fylkeslederen for Birdlife Norge.
– Nedskyting av kråker har vært forsøkt i enkelte områder der det hekker annen fugl, men det har ikke fungert. Man reduserer kanskje problemet for en sesong, men så kommer det bare nye kråker, opplyser Olbjørn Kvernberg, som er leder for Birdlife Norge (tidligere Norsk ornitologisk forening) avdeling Møre og Romsdal.
Dersom kråkene liker seg en plass, så er det fordi de har en grunn til det, forklarer han. Løsninga er derfor å gjøre det mindre attraktivt for kråkene å oppholde seg der.
– Vi vet at kråker er veldig glad i slike talglys som er populære på gravstedene på denne tida av året. Så dersom det er mange slike lys på gravlunden, kan man prøve å fjerne dem. Ellers er det slik at kråkene liker å samle seg om natta, da de organiserer seg slik at noen holder vakt mens resten sover. Da vil de helst ha det mørkt, så man kan prøve å sette flomlys mot trærne om natta. Å henge opp noen reflekser eller anna dingeldangel, kan også være verd å prøve, sier Kvernberg.
– – –
– Beboerne rundt kirka mater kråkene
Kirkeverge Andrea Hunger opplyser at tidligere kirkeverger har søkt kommunen om å få kutte noen greiner, men at dette har blitt avvist fordi trærne er verna. Selv har hun imidlertid ikke hatt denne problemstillinga på bordet siden hun gikk inn i stillinga i juni 2020.
– Jeg har snakka med de ansvarlige for gravplassen, som forteller at de kjenner til kråkeskit-problemet og at de gjør så godt de kan, men at det er vanskelig så lenge trærne er verna. Men de har rutiner for reingjøring, blant anna av benken. Den burde egentlig stått inne om vinteren, men den har fått stå ute fordi det er en person som veldig gjerne vil ha den der. Han renser den også regelmessig, på frivillig basis, i tillegg til den rutinemessige rensinga som personalet gjør. Benken ble faktisk rensa ganske nylig, opplyser kirkevergen.
Angående reingjøring av selve gravstedene, presiserer hun at dette alltid er de som fester gravene sitt ansvar. Det gjelder også når man har vært «uheldig» og fått en plassering som krever litt ekstra vedlikehold.
Når det gjelder forslaga fra lederen for fylkeslaget av Birdlife Norge om å prøve å sette flomlys mot trærne, henge opp litt reflekser eller anna dingeldangel, samt fjerne alle fristende talglys fra gravene, svarer hun følgende:
– Vi skal vurdere forslaga, men vi kan i alle fall ikke snu flomlyset mot trærne uten å søke kommunen om det, sier kirkevergen.
Etter å ha undersøkt saka litt videre, kan hun fortelle at det viser seg at noen av dem som bor i området rundt kirka, mater kråkene.
– Jeg tror kråkeproblemet vil bli mindre dersom folk slutter å mate dem. For øvrig er det en god idé å ta kontakt med kommunedelsutvalget om kråkeproblemet, for de har større mulighet til å gjøre tiltak enn vi i Ålesund kirkelige fellesråd har, opplyser kirkeverge Andrea Hunger.