– Jeg hadde lyst til å komponere igjen, men oppdaga at jeg først måtte sette meg ned og søke støtte, så da brukte jeg en del tid på å søke om mye forskjellig. Da jeg kom over en støtteordning for bestillingsverk, ringte jeg kulturhussjef Hans Pareliussen og spurte om han kunne tenke seg å være med på noe slikt, og det ville han gjerne. Ideen vår fikk støtte, og jeg dro ned til studio i Bergen, forteller Lena Nymark.

I Bergen spurte hun Jørgen Træen, som blant anna har jobba med Kaizers Orchestra, Jaga Jazzist og flere store bergensartister, om han kunne tenke seg å stå for produksjonen.

– Jørgen er en produsent som ofte legger et fandenivoldsk driv i musikken, og det ønska jeg meg til denne plata. Jeg gav ham arbeidstittelen «Følg lyden!», og det syntes han hørtes gøy ut og takka ja til å gjøre jobben. Underveis ble han så oppslukt at han nesten ikke klarte å slutte å produsere! ler Lena.

Passiv-aggressivt

Hun forteller at hun begynte prosjektet med å komponere for et slags skjelett bestående av saksofon, trombone, fløyte og trommer. Etter hvert utvikla det seg gradvis en slags helhetlig tanke, men hele tida handla det om å leike seg innenfor de rammene som lå der:

– Tittelen «Papirfly» er jeg veldig fornøyd med, for når man laget et papirfly er det en viss form du må ha i bunn for at det skal få driv og retning, men samtidig har du stor frihet til å eksperimentere innenfor den ramma. Til dette prosjektet har jeg hatt noe fandenivoldsk i meg, om ikke akkurat heavyrock, så ett eller anna som måtte ut. Til trommisene har jeg for eksempel sagt at de ikke skal spille så fint, men heller som om noen sniker i køen du står i eller legger an på dama di – noe litt passivt-aggressivt, forklarer hun med et ganske så u-aggressivt smil.

Mer leik og blås

De siste åra har musikken til Lena Nymark bevega seg litt bort fra det absurde og over i det hun selv kaller «fine låter». Nå har hun altså gått litt tilbake til absurditeten:

– Jeg har savna noe av leiken i musikken – og å spille blåseinstrument, pluss elektronikk. På dette prosjektet håpte jeg at jeg skulle få spilt en del saksofon, men jeg måtte etter hvert innse at det nesten bare ble fløyte … Så den siste tida har jeg øvd som en gal på fløyta!

At Lena de siste åra stort sett bare brukt dialekt i tekstene sine, er selvsagt ikke tilfeldig – men samtidig er det heller ikke så viktig:

– Jeg behersker norsk – og dialekten min – best, men samtidig er ikke tekstene så veldig relevante eller dype, og det handler mest om å bidra til stemninga. Men selve albumet kan oppleves som en fortelling, eller kanskje en slags reise, der jeg ønsker å gi energi til lytterne. Og så håper jeg at de vil legge merke til noe nytt på albumet hver gang de hører det, forteller Lena.

Aggregat-fellesskapet

Som eneste musiker har Lena vært en del av Aggregat kunstnerfellesskap siden de flytta til det nye Mottaket i Torghallen i 2018. Det har ført til givende samarbeid og muligens en litt annen måte å tenke musikk på:

– Gjennom samarbeidet med de andre kunstnerne blir jeg utfordra til å tenke mer abstrakt enn før. Jeg har begynt å tenke litt mer på musikk som et bilde du kan flikke litt på rundt omkring, som et slags impresjonistisk maleri der du ser konturene av et motiv, men det er litt uskarpt; det handler på en måte mer om energien i bildet enn av det konkrete du ser. Kanskje har også samarbeidet gjort meg mer utforskende og leken i uttrykket mitt – men samtidig er dét noe jeg alltid har vært, så der er jeg litt usikker, sier Lena.

Kunstnerstipend

Etter ti år som lærer i kulturskolen begynte Lena Nymark på logopedistudiet for noen år siden og fullførte mastergraden under pandemien. I halvannet år har hun også jobba som logoped, men i vår skjedde noe som gir henne mulighet til å satse for fullt på musikken igjen, i alle fall for en periode:

– Jeg fikk treårig kunstnerstipend fra Kulturdirektoratet, det som tidligere het Kulturrådet. Det er ganske stort å få! Stipendet tilsvarer 50 prosent stilling og gjør at jeg endelig kan fokusere på og jobbe med det jeg vil, nemlig musikken min!

Vinyl og scene

«Papirfly» kommer på knallgul vinyl med cover designa av med-aggregatist Karin Augusta Nogva. Hun har også designa uniformene som Lena og bandet skal bruke på konserten i Parken kulturhus på fredag 8. september. En annen Aggregat-kunstner, filmskaperen Mateo Christensen, har laga musikkvideo til en av låtene på albumet og skal også vise en kunstfilm i bakgrunnen under konserten.

– Jeg tror og håper at publikum kommer til å like konserten. Selv husker jeg en konsert med Ola Kvernbergs Steamdome-prosjekt som jeg gikk fra nesten i transe, full av energi! Det hadde vært fint om publikummet mitt får en lignende opplevelse, sier Lena Nymark.