Bildekunstner Liv Dysthe Sønderland og danser Jorunn Kjersem Hildre er kuratorer for det pågående byromsprosjektet – eller byutviklingsprosjektet. Formålet med prosjektet, forteller de, er blant anna å prøve ut hva det kan føre til å bruke samtidskunstnere i en prosess for å utvikle byrommene:

– Ser andre løsninger

– Kunstnere har ofte en veldig undersøkende prosess, som kan gi nye måter å se ting på og andre typer løsninger. Derfor er KORO – Kunst i offentlige rom – interessert i denne typen prosjekter og ønsker å støtte dem. Midlene derfra er ettertrakta, så det at Ålesund kommune har fått fra dem, i konkurranse med en rekke andre byer, viser at kommunen vår har ambisjoner og virkelig ønsker å satse, forklarer Dysthe Sønderland.

Kuratorenes oppgave i dette prosjektet, forklarer hun, er ikke et vanlig kuratoroppdrag der man får sette sin egen kuratiske idé ut i livet, men å leite fram kunstnere som kan svare på det oppdraget som den tverrfaglige prosjektgruppa har skissert ut. Prosjektgruppa på sin side har tatt hensyn til de ulike innspilla som har kommet inn fra innbyggerne:

Det er kunstner Simon Wågsholm og arkitekt Jørgen Stavseng som har stått for den første delen av byromsprosjektet. Foto: Kenneth Kamp

Innspill og sterke meninger

– Det har kommet mange innspill om mangel på sitteplasser, og en del av oppdraget har derfor blitt å prøve ut møblering i byrommet og se hvordan folk reagerer på det. Ønsker folk å sitte på tømmerstokkene? Eller kanskje ligge på dem eller bruke dem på andre måter? spør hun.

At så mange uttrykker så sterke meninger – også negative – om prosjektet, fascinerer kuratorene, som mener at dette viser at prosjektet er vellykka og fungerer helt etter planen:

– Dette er et prosjekt som er ment å motvirke ensomhet, og vi ser nå at det er mange som setter seg på plankene på sørsida av Korsatunellen, et sted som vanligvis ikke er så veldig innbydende. Noen av dem sitter der mens de snakker kritisk om prosjektet, og det synes jeg er litt vakkert, sier Kjersem Hildre.

Fontener og andre typer vanninstallasjoner er også noe som mange har gitt uttrykk for at de ønsker seg, mens andre igjen savner steder de kan skate.

– Folk har blitt engasjert og har begynt å tenke på disse byromma. Det kommer til å gi et mye mer spennende resultat enn om man bare hadde satt et kontor på saka, poengterer Dysthe Sønderland.

Mye lokal kompetanse

I dette prosjektet var det kort frist for å komme i gang, delvis fordi møbleringa burde prøves ut mens det ennå var sommer, og derfor har kuratorene i all hovedsak valgt ut lokale kunstnere.

– Det fins mange lokale ressurspersoner, og det er bare fint at vi har hatt det så travelt at vi har vært nødt til å bruke dem, sier hun med et smil.

Seinere i høst skal noen kunstnere utforske ulike muligheter her i «glasshuset» i Korsatunnelen. Foto: Kenneth Kamp

Korsatunnelen

Møbelinstallasjonene til kunstner Simon Wågsholm og arkitekt Jørgen Stavseng var første del av prosjektet, mens det neste blir en tekstlig installasjon av Ivan Dujmusic Korsatunnelen. Deretter kommer fire nye kunstnere som skal prøve ut andre ting i de utvalgte byromma.

– Korsatunnelen oppleves vanligvis som et litt trist sted som du bare skynder deg gjennom. Med tekstene til Ivan får man kanskje noen interessante tanker og refleksjoner med seg på veien, sier Dysthe Sønderland.

Tidsplan

Kommunikasjonsrådgiver for politikk og kommunikasjon i Ålesund kommune, Jon Åge Giske Andersen, opplyser at forsøksprosjektet vil gå fortløpende ut november, men allerede samme måned vil arkitektene og landskapsarkitektene begynne arbeidet med å tegne det de ser for seg som framtidas byrom, basert på resultatene av dette forsøket. Om finansieringa av de permanente installasjonene kommer på plass, er planen å sette entreprenørarbeidet ut på anbud omkring februar neste år. Budsjettrammene her er foreløpig ikke fastsatt; det er heller ikke fordelingsnøkkelen mellom kommunen, det statlige Kunst i offentlige rom (KORO) og det fylkeskommunale Byen som regional motor (BRM)

– Ikke kultur, men byutvikling

Et interessant og uvanlig poeng med byromsprosjektet, er at det ikke er kulturavdelinga som leder det, men miljø- og samferdselsavdelinga. Det er også denne avdelinga som står for de fire millioner kronene som er den kommunale andelen av finansieringa av forsøksprosjektet. De to siste 2,2 millioner kronene kommer KORO og BRM.

– Noe som er viktig å forstå her, er at dette ikke er et kunstprosjekt, men et byutviklingsprosjekt. Kulturavdelinga er derfor bare inne med rådgivning når det gjelder søknader på ulike midler og slikt, men det er miljø- og samferdselsavdelinga som har ansvaret for det, poengterer Giske Andersen.

Kan Korsatunnelen bli noe mer enn en snarvei man haster gjennom på vei fra a til b? Foto: Kenneth Kamp