Robek-kommunen Giske har lenge slitt med altfor liten kapasitet i byggesaksavdelinga. I tillegg har kommunen en arealplan som gjør det svært vanskelig for saksbehandlerne å bruke skjønn. Foto: Arkivfoto: Andreas G. Hesselberg

De daglige lederne for Konbygg, Fokus Bygg og Bjerknes bygg har samsvarende opplevelser når det gjelder byggesaker i Giske kommune: Saksbehandlinga tar uforholdsvis lang tid, og saksbehandlerne unngår konsekvent å bruke skjønn

Eldar Nordstrand, daglig leder i Konbygg, opplyser at enkle byggesaker som ikke krever høring, skal behandles innen tre uker, dersom alt er i orden. Likevel har han opplevd at slike saker har hatt opp mot to års behandlingstid fordi kommunen ikke har kapasitet.

– Seinest i dag ringte det en fra kommunen om et naust vi byggemeldte for et og et halvt år siden. Han lurte på om vi fortsatt ønska at de skulle behandle den! sier han litt oppgitt.

– Stadig nye krav

At det ofte er vanskelig å få tak i saksbehandlerne når det er noe man er usikker på, er også frustrerende.

– Byggemeldingene må være mye mer detaljerte nå enn før, og krava blir hele tida endra. Men når vi ringer for å få avklart noe vi lurer på, så får vi ikke svar, hevder Nordstrand.

Firkanta saksbehandling

Oliver Eikeberg, daglig leder hos Fokus Bygg AS og Oddmund Bjerknes, daglig leder hos Bjerknes Bygg AS, samstemmer i frustrasjonen til Nordstrand. De er helt enige om at lang saksbehandlingstid og en tendens til å være firkanta, er noe som preger Giske kommune i større grad enn nødvendig.

Eikeberg har i alle fall delvis tro på at det vil bli bedre framover. Han regner med at saksbehandlingstida vil gå ned, men har mindre tro på at det kommer til å bli enklere å få godkjent byggesakene:

– Det siste åra har kommunen ansatt flere nye saksbehandlere. Når de nå begynner å komme ordentlig inn i jobben, regner jeg med at saksbehandlingstida vil begynne å gå kraftig ned. Samtidig er jeg redd for at også de nye saksbehandlerne kommer til å være unødvendig firkanta, fordi det er slik retningslinjene i Giske kommune er, sier Oliver Eikeberg.

Oliver Eikeberg er daglig leder hos Fokus Bygg AS. Foto: Fokus Bygg

– Ikke saksbehandlernes feil

Bjerknes mener både informasjonen fra og kommunikasjonen med Giske kommune bør bli bedre:

– Dersom vi hadde fått avklart ulike problemstillinger før vi sendte inn byggemeldingene, kunne både vi og kommunen spart mye tid. For oss som er avhengige av at byggesaker behandles innenfor gjeldende frister, er dette veldig frustrerende, poengterer han.

Han mener det som må til for at byggesaksbehandlinga skal bli mer effektiv og mindre frustrerende for utbyggerne, er at saksbehandlerne får bedre arbeidsforhold. Det er nemlig ikke de som er problemet, presiserer han:

– Det har vært mange dyktige saksbehandlere, men de blir bare en kort stund, så finner de seg ny jobb. Dette burde være et signal til administrasjonen i Giske kommune om at rammene som saksbehandlerne arbeider innenfor, ikke er de beste. Jeg tror det er mye effektivitet å hente ved å forbedre disse rammene, sier Oddmund Bjerknes.

Gamle reguleringsplaner

En del av problemstillinga handler også om at reguleringsplanene er mange tiår gamle og er lite tilpassa dagens situasjon. Ifølge de tre utbyggerne er det ofte slik at gjeldende kommuneplan ikke stemmer overens med gamle reguleringsplaner, som gjerne er fra 1960- og ’70-tallet. Dette skyldes ifølge Eldar Nordstrand at kommunene nesten helt har slutta å lage reguleringsplaner selv og i stedet har overlatt arbeidet til de private utbyggerne.

– I slike tilfeller er kommuneplanen overordna, men likevel må vi søke om dispensasjon fra de gamle reguleringsplanene, noe som kan føre til en del uforutsette problemer, sier Nordstrand.

­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­-

Marit G. Alnes (KrF), leder for teknisk utvalg i Giske kommune  Foto: privat

– Forstår frustrasjonen

Leder for teknisk utvalg i Giske kommune, Marit G. Alnes (KrF), uttrykker stor forståelse for deler av frustrasjonen til utbyggerne. Men noe av det de opplever som firkanta saksbehandling, må de nok leve med enda en stund.

Marit G. Alnes forventer at byggesakene vil bli behandla betydelig raskere i tida framover.

– Giske kommune har vært på Robek-lista siden 2016 og har vært nødt til å spare og skjære ned på mange områder. Et av områda nedskjæringene har gått hardest ut over, er byggesak, der det ikke har blitt satt inn vikarer når det har vært sykdom eller permisjoner. I perioder har det derfor bare vært én saksbehandler som har jobba med byggesaker. Nå har det imidlertid blitt ansatt tre nye saksbehandlere, som skal arbeide sammen med den erfarne saksbehandleren. Vi regner derfor med at både saksbehandlingstida og køen av saker på vent, vil gå kraftig ned, sier teknisk utvalg-lederen.

– Uforutsette virkninger

Når det gjelder det som utbyggerne oppfatter som firkanta og rigid saksbehandling, innrømmer Alnes at de kan ha noe rett i dette. Årsaka, forklarer hun, kan blant anna ligge i den gjeldende arealplanen fra 2018:

– Arealplanen er basert både på statlige, nasjonale og regionale føringer, i tillegg til våre lokale. Likevel har nok vi politikere på enkelte områder gjort vedtak som har gitt uforutsette og negative virkninger. Saksbehandlerne må likevel følge den overordna planen som vi har vedtatt, sier hun.

Venter endring i neste arealplan

Ifølge Alnes må politikerne se nærmere både på arealplanen og alle dokumenta som følger med, og så må eventuelle endringer gjøres ved neste rullering av arealplanen. Denne rulleringa starter neste år, men blir mest sannsynlig først vedtatt etter at det nye kommunestyret, som skal velges til høsten, er på plass.

– Vi har muligheter til å gi dispensasjon fra arealplanen, men dispensasjon er ment å være unntak og skal ikke være regelen. Samtidig så er det slik at på enkelte områder  vi ha regler som utbyggerne kan oppfatte som firkanta, sier Alnes.

Kvikkleire-faren

Et eksempel hun nevner på hvor viktig det kan være å ha klare regler, som noen kanskje vil oppfatte som rigide, handler om kvikkleire.

– Giske kommune har flere områder der det har blitt påvist kvikkleire, og da er det klare krav til at man gjør de undersøkelsene som er nødvendige. Selv om et område med kvikkleire er bebygd før man visste om kvikkleira, kan man ikke sette opp nye hus i et slikt område før man er helt sikker på at det er trygt, poengterer Marit G. Alnes.