– Vi kan jo aldri gå ut og spise på kafé eller noe slikt som en familie, og vi har aldri råd til å dra på ferie. Ungene vil jo gjerne på ferie slik som vennene deres, men det eneste jeg kan huske, er at vi var en liten tur på Østlandet sammen med flere i familien for fire-fem år siden. Ellers er vi bare her hjemme i feriene. Da går vi litt tur, kanskje opp til Fjellstua eller noe slikt, men ungene vil helst bare være med venner, forteller «Eva», som vi velger å kalle henne.

«Eva» er aleinemor for to barn i skolealder. Hun har stort sett alltid vært aleine med dem, og det har bare blitt vanskeligere og vanskeligere økonomisk.

– Jeg ble uføretrygda med laveste stønad for to år siden. Det førte til at jeg fikk enda mindre å rutte med enn da jeg gikk på livsopphold hos Nav. Samtidig har barna mine kommet i en alder der de forventer stadig mer, sier hun fortvila.

Kampen mot Nav

«Eva» har vært utenfor arbeidslivet i mange år og forteller om en lang og stri kamp mot Nav og andre offentlige instanser:

– Jeg pleide å være en blid dame med full jobb i helsevesenet, men da jeg ble mor, begynte jeg å bli syk. Det var forskjellige ting som ramma meg, og etter hvert havna jeg helt utenfor arbeidslivet.

Hun forteller at Nav på ingen måte var til hjelp, snarere tvert om:

– Møtet med Nav var helt forferdelig. De møtte meg på en dårlig måte, de hørte ikke på meg og gav oss ikke det de skulle. De var totalt avvisende, men jeg gav aldri opp!

Bedre med sosialhjelp

Den tida hun fikk sosialhjelp, hadde hun altså mer å rutte med enn hun har i dag på uføretrygd, mener Eva:

– Da vi gikk på livsopphold, greide vi oss på et vis, selv om det ikke var mye vi hadde. Nå har jeg 1.200 kroner å handle med til helg og må stå med kalkulator på butikken og regne på om jeg har penger til det jeg trenger. Det er tøft, forteller hun.

Ifølge «Eva» har hun 7 000 kroner i måneden som hun og de to barna skal leve for etter at husleia er betalt. Det skal dekke strøm, mobil, internett, tv, buss, helsetjenester, klær, mat og fritidsaktiviteter. Det er ikke i nærheten av å strekke til. Men til tross for at pengene knapt rekker til det aller mest nødvendige, lager de seg stort sett middag hver dag, og en og annen gang spiser de hos andre i familien.

– Heldigvis har vi private organisasjoner som Hjelpegruppa og Frelsesarmeen, som har hjulpet meg mye. Dessuten går jeg nesten hver dag og ser etter dato-matvarer til 50 prosent, og hver mandag tar jeg meg en runde i butikkene og ser etter tikronerstilbud og andre gode tilbud.

Når det gjelder klær forteller hun at hun ikke har kjøpt noe nytt til seg selv på flere år. Enten finner hun seg noe hos Hjelpegruppa eller hun kjøper noe brukt.

Gratis fritidsaktiviteter

Fritidsaktiviteter er også noe familien stort sett ikke har råd til. Her ble det bedring nå i høst da Ålesund kommune innførte en prøveordning med en del gratis fritidsaktiviteter for barn og ungdom i familier med dårlig økonomi. Men også den ordninga har sine mangler, ifølge aleinemora:

– Man er nødt til å gå via helsesøster på skolen, og det er nok mange som ikke vet om muligheten. De som får ordninga innvilga, får én gratis inngang i året til aktiviteter som Atlanterhavsparken, Bybadet og de to aktivitetsparkene. På kino og noen andre steder kan man få flere gratisinnganger. Det er veldig bra, men det er litt flaut når man kommer fram til luka og må vise fram mobilen med gratisbilletten. Da blir det veldig synlig at man ikke betaler, så det hadde det vært fint om man fant en bedre løsning på, mener hun.

Gruer seg til jul

Vi går nå inn i ei tid der de fleste begynner å glede seg til jul. Men for «Eva» og mange andre foreldre med dårlig økonomi, er jula ei tid hun gruer seg til. Hun forteller at da hun gikk på livsopphold hos Nav, fikk hun noen kroner ekstra til jul, men etter at hun fikk uføretrygd, er det ikke lenger noe ekstra å få:

– En av ungene mine sa en dag at «Nå er det snart bare to måneder til jul!», og da tenkte jeg «Å, shit! Han ønsker seg jo Playstation til jul, og hvordan i all verden skal jeg klare å gi ham det?» Jeg vet jo at han ikke kan få det. I mange år har han bare fått brukte ting til jul, og det er veldig flaut for meg som mor. Vennene hans får jo alt mulig: tv, Playstation, Ipad, Iphone ..., mens jeg stort sett ender opp med å gi ham noe billig dilldall. En liten bamse, for eksempel, men han er jo altfor stor for dét … Jeg skulle jo ha lært ungene at det viktigste med jula å være samla, men det er dessverre ikke så mange som tenker slik. Om flere hadde gjort det og tatt fokuset vekk fra at alt skal være så stort og dyrt, hadde jula blitt en mye finere tid, sier «Eva».