17 kommuner fikk støtte til til sammen 57 prosjekter da Enova delte ut penger til energieffektivisering av kommunale boliger. Molde kommunale eiendom fikk 46 av de 100 milllioner kronene som lå i potten, fordelt på 30 prosjekter. Ålesund fikk ikke noe som helst.
– Jeg må si at vi ble veldig overraska da vi så hvordan pengene hadde blitt fordelt, sier daglig leder for Ålesund kommunale eiendom (ÅKE), Bjørnar Helland.
Søkte og fikk avslag
Han opplyser at ÅKE søkte om 3,5 millioner kroner, fordelt på to prosjekter: ett i Ratviksvingen og ett i Markvegen. Det ble gjort ved å fylle ut det de oppfatta som et ganske standardisert søknadsskjema, og de følte seg sikre på at søknadskriteriene ble oppfylt.
– Det er ikke godt å si hva Molde har gjort og som ikke vi har gjort. Trolig har de søkt på spesielle tiltak som har bedre dokumentert effekt enn mer tradisjonelle tiltak, men det vet vi ikke. Derfor vil vi be om innsyn i saka hos Enova, og vi kommer til å bruke resultatet til å sende en bedre søknad neste gang, sier Helland.
Gratulerer Molde
Ei anna side av saka, ifølge Helland, er at støtten fra Enova gis med krav om to tredeler i egenfinansiering. De 46 millionene til Molde innebærer altså at kommunen selv må legge 92 millioner kroner på bordet.
– Vi må bare gratulere Molde, men at én kommune får nesten halvparten av en slik statlig pott, samtidig som mange ikke får noe som helst, mener vi ikke er bra. For vår del, hadde vi ikke hatt budsjett til å dekke egenkapitalen om vi hadde fått så mye støtte som Molde fikk. De to prosjekta vi søkte på, er imidlertid viktige, og vi hadde håpet å få støtte der, sier ÅKE-leder Bjørnar Helland.
– Molde får mest ut av pengene
Moldes søknader var de som best oppfylte kriteriene for tildelinga, opplyser Enova.
Enovas pressesjef, Eiliv Flakne, har denne forklaringa på hvorfor Molde kommune fikk nesten halvparten av potten til energieffektivisering av kommunale boliger:
– Midlene ble delt ut etter en konkurranse som handla om å få mest mulig energieffektivitet for hver støttekrone. Søknadene fra Molde kommune var de som best oppfylte disse kriteria.
Forretningssensitivt
På hvilken måte Moldes søknader skilte seg ut, får vi imidlertid ikke vite:
– Alle søknader om støtte fra Enova regnes som forretningssensitiv informasjon og er unntatt fra offentlighetslova. Det eneste som er offentlig, er selve tilskuddsbrevet og oversendelsesbrevet til dem som får innvilga støtte, opplyser pressesjefen.
Ikke etterprøvbart
– Men er det ikke bare bra at andre kommuner får vite hva Molde gjør rett når det gjelder energieffektivisering, slik at de selv kan gjøre det bedre? Og er det ikke viktig at Novas vedtak er åpne og etterprøvbare, slik at alle kan se at Moldes søknader faktisk var de beste? spør Nytt i Uka/aesby.no.
– Enova forholder seg til at alle søknader til oss regnes som forretningssensitiv informasjon og at disse er unntatt fra offentlighetslova. Hjemmelen for dette framgår av offentligforskrifta, paragraf 1, tredje ledd, svarer pressesjef Eiliv Flakne.
Det er mulig å klage på avslag på innsyn i Enovas dokumenter. Det er da Enovas eiere, klima- og miljødepartementet, som behandler klagen.