Bildeforedraget som livssynsjournalist Kjetil Lillesæter skal holde på biblioteket på Moa, handler om hvordan han opplevde hverdagslivet Gaza på sine reiser dit i perioden 2009 til 2019. Først og fremst er det den vesle, kristne minoriteten i Gaza by det handler om.

– Jeg har reist mye i verden, men aldri opplevd en slik gjestfrihet som i Gaza. Dette forundra meg, ettersom jeg er en hvit nordmann fra Norge, et vestlig land i allianse med USA og Israel. Men folket på Gazastripa tenker ikke slik. Bildeforedraget mitt handler om hverdagslivet i Gaza før krigen – et Gaza som nå er borte – sett gjennom øynene til palestinske kristne, som var mine gode hjelpere på reisene mine til Gaza, sier Kjetil.

Jenta med hudsykdommen

Han kommer til å fortelle om Faten, ei fattig jente med en kronisk hudsykdom som ble mobba av de andre barna. Kjetil møtte henne første gang i 2010, da hun var åtte år gammel, og tok henne med til en hudekspert, som ble så rørt at han spanderte månedlig hudbehandling på henne helt fram til krigen børt ut. Videre støtta Kjetil henne med privattimer, skolemat og klær, siden familien hennes var lutfattige.

– All kontakt med familien til Faten er nå brutt, og jeg aner ikke hvordan det går med henne eller om hun i det hele tatt er i live. Det eneste jeg vet, er at hjemstedet hennes, Beit Hanoun nord på Gaza-stripa, er jevna med jorda.

Multifunksjonshemma brødre

– Jeg lurer også på hvordan det går med de tre multifunksjonshemma og språkløse brødrene som jeg møtte nord på Gaza-stripa siste gang i 2019. Hvordan skulle de ha klart å bevege seg sørover til Rafah når de i beste fall klarer å kravle litt rundt på bakken? Hvordan går det med hygienen til brødrene, som går på do i tøybleiene sine? Og får de medisinene sine nå som alle livsnødvendige medisiner har blitt mangelvare på Gaza? spør Kjetil seg.

Et av verdens eldste kirkesamfunn

Han forteller om den kristne minoriteten i Gaza by, som regnes som et av de eldste kirkesamfunna i verden og som hadde tusen medlemmer før krigen starta. Nå er det rundt 750 mennesker igjen, etter at 31 av dem er døde og noe over 200 har klart å flykte til utlandet eller den okkuperte Vestbredden via den egyptiske grenseovergangen i sør.

– Det er mulig åflykte hvis du har penger – mye penger. Prisen er rundt 50 000 dollar, og så mye er det veldig få på Gaza som har. Dessuten må man ha innreisetillatelse til et anna land. Men de kristne er stort sett rikere enn muslimene på Gaza, så det er flere av dem som har mulighet til å komme seg vekk. I tillegg har de ofte kontakter i Vesten som de kan dra til, forklarer Kjetil, som er redd for at krigen kommer til å gjøre det slutt på det vesle, historierike kristensamfunnet.

Glemt av sine egne

Han forteller videre at de kristne i Gaza føler seg glemt av sine trossøsken i Vesten og lurer på hvorfor de svikter når de trengs som mest? Selv har han tre teorier om hvorfor det er så vanskelig for vestlige kristne å støtte de kristne på Gaza:

– For det første er ikke de kristne i Gaza hvite europeere eller amerikanere: De tilhører en arabisk kultur, som virker fremmed for oss i Vesten. Dernest er støtten til Israel sterk blant konservative kristne, både i USA og her hjemme i Norge. Israel ses på som en nasjon som er utvalgt av Gud, og derfor sitter det langt inne å komme med kritikk. Den tredje hovedårsaken er at mange palestinske kristne er motstandere av staten Israel på grunn av alle krigene mot Gaza, 17 år med handelsblokade og avstengte grenser til omverdenen. Dette er det vanskelig for kristne israelsvenner å godta, sier Kjetil Lillesæter.

Bildeforedraget holdes på biblioteket på Moa tirsdag 23. april.