En arbeidsgruppe under Brusdal idretts- og velforening overleverte mandag nærmere 350 protestunderskrifter til ordfører Eva Vinje Aurdal. En rekke beboere og hytteeiere på nordsida av Brusdalsvatnet har fått trukket tilbake utslippstillatelsene sine og blitt pålagt av Ålesund kommune å bygge renseanlegg eller installere tette tanker for avløpsvannet sitt. Det reagerer de sterkt på:

– Kommunen burde heller bygge en avløpsledning og pålegge alle beboerne og hytteeierne å kople seg på. Det ville vært forståelig, og det hadde vi akseptert. Men i stedet velter de alle kostnadene over på hver enkelt, og det mener vi er helt urimelig, sier Birgit Vidhammer Hjelseth i arbeidsgruppa.

Brusdalsvatnet. Foto: Vasco Pinhol

– Haster ikke

Beboerne mener blant anna at det ikke haster å gjøre noe med de private utslippa, siden vannkvaliteten i Brusdalsvatnet er helt fin.

– Vi bruker jo vann fra Brusdalsvatnet selv, og mange av oss drikker det helt ufiltrert, så vi er selvsagt opptatt av at vannkvaliteten skal være god, og det er den i dag. Vi forstår at tiltaka vi nå blir pålagt skal være forebyggende, men vi mener at det ikke er noe som haster, og at det ikke er noe problem å vente til kommunen får råd til å bygge en offentlig avløpsledning som alle må kople seg på, sier Hjelseth.

I protestskrivet argumenteres det også med at det er langt større risiko for utslipp når man har hundre private avløpsløsninger enn om man hadde bygd en felles, offentlig avløpsledning.

Kjell Arve Reiakvam tok initiativet til protestoppropet. Her er han ved Brusdalsvatnet – med et glass i hånden, klar til å ta seg en slurk gullende reint brusdals-drikkevann. Foto: privat

– Tvinges til å selge med tap

Ifølge arbeidsgruppa kan kostnaden for enkelte overstige en halv million kroner: Å installere renseanlegg eller tett tank, koster gjerne fra 300 000 til 400 000 kroner, og i tillegg kommer innvendig rørarbeid til et par hundre tusen kroner. Blant anna må kloakkvannet (svartvann) skilles fra anna avløpsvann (gråvann). Kravet fra kommunen er at tiltaka må være på plass innen et knapt år.

– Det er flere som ikke har råd til dette, og som heller ikke har mulighet til å ta opp lån. Da tvinges de i stedet til å selge med tap, hevder Hjelseth.

Hjelseth viser også til Brusdalsskjønnet fra 1972, der det ifølge henne går fram at dersom beboerne får ekstraordinære utgifter som følge av vannverket, skal kommunen dekke disse.

De 344 som har underskrevet protestoppropet, representerer rundt hundre boenheter, derav cirka 80 fastboende, opplyser Hjelseth.