Fra 2021 til 2023 var det nesten en dobling i tallet på saker om svindel og bedrageri som ble anmeldt til politiet i Møre og Romsdal. I 2021 kom det inn 563 anmeldelser og i fjor endte antallet på rundt 900. Størrelsen på svindlene varierer fra en tusenlapp til flere hundre tusen kroner, opplyser politistasjonssjef i Ålesund, Oddbjørn Solheim.
– Folk kan ikke advares nok om dette. Svindlerne er ofte veldig profesjonaliserte og har gjerne eldre mennesker i målgruppa. Dette er likevel noe som i en travel hverdag kan ramme alle, både eldre og unge – ja til og med tidligere politifolk, så det å bli svindla er ikke noe man skal skamme seg over, poengterer Solheim.
– Ikke gi vekk ID og passord
Politistasjonssjefen sier at politiet sjelden har kapasitet eller mulighet til å etterforske disse sakene, da det ofte er manglende opplysninger om gjerningsperson. De ender derfor gjerne med å bli henlagt på dette grunnlaget. Dette gjelder særlig når det dreier seg om relativt små beløp eller svindlerne holder til i utlandet. Derfor er det viktig å være føre var og ta noen enkle forholdsregler slik at man unngår å bli svindla:
– Trykk aldri på lenker som du ikke er helt trygg på og gi aldri fra deg Bank-ID, passord, kontonummer eller lignende til noen – i alle fall ikke til andre enn dine aller næreste, og som du stoler helt på. Husk at politiet aldri vil ringe og spørre deg etter slik informasjon, presiserer han.
– Ikke trykk på ukjente lenker
Dersom du får melding der du bes om å trykke på en lenke til et nettsted som ser både trygt og ekte ut, for eksempel Digipost, kan det være at lenken går et helt anna sted enn du tror. Rådet er derfor at man i stedet går direkte til nettsida og logger seg inn der.
Selv om politistasjonssjefen oppfatter at for eksempel Finn.no er flinke til å luke ut useriøse aktører, er det stadig vekk noen som opplever at de betaler for en vare de ikke får. En vanlig framgangsmåte da er at «selgeren» tar kontakt og hevder at det er mange som vil kjøpe den varen du er interessert i, men at du skal få den om dersom du betaler med en gang.
– Tenk deg om
– Dersom noen sier at det haster med å betale, er det lurt å ta litt betenkningstid og rådføre seg med noen andre. For det er som oftest slik at dersom noe høres ut som det er for godt til å være sant, så er det heller ikke sant, presiserer Solheim.
Også på Tinder og andre datingtjenester er det en del som opplever å bli svindla. Da lures de gjerne til å sende penger til utenlandske kontoer. Dessuten er det en del utpressing knytta til seksualitet og intime bilder.
– Kontakt bank og politi
Det beste er selvsagt å unngå å gi fra seg sensitiv informasjon eller å sende penger til ukjente, men dersom du begynner å ane at du har blitt eller er i ferd med å bli svindla, kan det fortsatt være et håp om å få hindra det:
– Det er viktig at du tar kontakt med politiet og banken din med en gang du får mistanke om at du har blitt utsatt for svindel. I en god del tilfeller har man da klart å stoppe overføringa av penger, poengterer politistasjonssjefen.
Politi på etterskudd
Dessverre er det slik at de kriminelle har en tendens til å være et hestehode foran politiet. Når én svindelmetode avsløres og blir sperra, finner de raskt en ny metode.
– Metodene og tilnærmingene som svindlerne bruker, endrer seg fort, og politiet kommer dermed på etterskudd. Foreløpig har vi ikke sett så mye bruk av kunstig intelligens – KI – men vi vet at det vil komme. Vi venter også at vi vil se mer kriminalitet når det gjelder kryptovaluta. Heldigvis er er Økokrim nå i ferd med å bygge opp et landsdekkende bedragerisenter, og sammen med cyberkrimsenteret til Kripos, som avdekker og bekjemper alvorlig kriminalitet på internett, vil dette bli en kjærkommen ressurs i politiets kamp mot nettsvindel og bedrageri, sier Oddbjørn Solheim.
Tre svindelhendelser
Politistasjonssjef Oddbjørn Solheim gir oss tre konkrete eksempler på bedragerier som alle har blitt henlagt på grunn av bevisets stilling:
Bedrageri 1:
Fornærmede mottok link til det som skulle være to viktige meldinger på Digipost (fra et helseforetak og fra NAV). Vedkommende fikk tilsendt kode til å logge seg inn og trykte på lenken. Den gikk imidlertid ikke til den ekte Digipost-siden, og to dager seinere oppdaga fornærmede at kredittkortet hadde blitt belasta med til sammen 34 000 kroner.
Bedrageri 2
Fornærmede ble spurt på Messenger av det hun trodde var ei god venninne, om å sende telefonnummeret sitt. Begrunnelsen var at hun trengte det til et lotteri hun var med på. Deretter ba «venninna» om å få tilsendt kortnummer, CVV-signatur (de tre sifra på baksiden av kredittkortet), engangskode på kodebrikken og passord. Det endte med at kontoen ble tappa for til sammen rundt 10 000 kroner.
Grovt bedrageri
Fornærmede hadde sett en annonse på Facebook om salg av barneklær for rundt 500 kroner og fikk kontakt med selger over telefon. Da de avtalte kjøp og frakt gjennom tjenesten «Helt hjem», ble fornærmede forleda til å oppgi kontoopplysninger til «selgeren». Det endte med at flere kontoer ble tømt for til sammen 130 000 kroner.