– Jeg har allerede begynt å suge til meg kunnskap fra alle de superflinke folka som jobber her ute. Det har vært seks spennende dager full av læring, der jeg fort skjønte at det skal bli mye å sette seg inn i, forteller han.

Vi treffer Kjetil i en del av Atlanterhavsparken der små og store kan lære mer om havbruk.

– Viste du at for å produsere ett kilo med fisk går det med ca. 1.15 kilo fiskefôr? Mens det nesten går med åtte ganger så mye for å produsere ett kilo storfekjøtt, vil han vite, før han går i gang med å snakke om plankton.

Det går med langt mindre for for å få en kilo fisk enn det som går med for å få ett kilo rødt kjøtt. Foto: Kåre Stig Nøstdal

Det sårbare økosystemet

– Planteplankton, som er så små at du ikke ser dem, blir spist av dyreplankton, som vi heller ikke kan se, som igjen blir spist av raudåte, som spises av småfisk, som blir spist av f. eks. Lundefuglen på Runde. Det at alle disse leddene i næringskjeden er uløselig knyttet til hverandre, er fantastisk fascinerende men gjør også naturen vår så ufattelig sårbar. Det er blant annet slikt folk kan få lære mer om her, sier han.

Farger, deltagelse og undring

Ved Atlanterhavsparken ønsker man ikke bare at publikum skal komme for å se, men også ta, føle og kjenne på ting, bli forundret og undres.

– Vi ønsker å bidra til å formidle gode holdninger som forhåpentligvis vil føre til gode og bærekraftige handlinger hos både voksne og barn, sier Kjetil.

Henrik og Oscar besøker Atlanterhavsparken i Høstferien. Begge synes det er stas å kunne kjenne på og holde krabber og andre skapninger man finner i sjøen. Foto: Kåre Stig Nøstdal

Havet sin stemme

Ekte, engasjert, kunnskapsrik og stolt. Dette er kjerneverdiene til Atlanterhavsparken.

– Med disse fire verdiene i ryggmargen skal vi være havet sin stemme, og bidra til en enda større forståelse for hvor viktig havet er for oss mennesker. Trekk pusten dypt en gang for skogen og buskene og gresset og alt anna som produserer oksygen på land, så trekker du pusten like dypt tre ganger til. De tre siste gangene er for oksygenet som skapes i havet. Så viktig er havet for livet på jorda. Det er nesten til å miste pusten av, sier Aarseth.

Kjetil Aarseth blant «silderogn» på det han mener er det mest Instagram- vennlige stedet på Atlanterhavsparken. Foto: Kåre Stig Nøstdal

Et fantastisk utgangspunkt

Kjetil er både entusiastisk og full av ideer for sin nye arbeidsplass. Men han går også til jobben med en stor porsjon ærefrykt.

– Jeg har utrolig stor respekt for den jobben som har vært gjort over mange år med å bygge dette opp til et så fantastisk sted. Men det er heldigvis sånn at det fortsatt er et stort uutnyttet potensiale, sier han, og fremhever samtidig viktigheten av å videreføre det gode samarbeidet med både næringslivet i regionen vår, med skolene og med NTNU.

Når det ventes rundt 185.000 besøkende i løpet 2023, er det ingen tvil om at Atlanterhavsparken har blitt en svært populær destinasjon.

Sosiale medier

– Tenk deg hvor mange selfies og bilder det kan bli av så mange besøkende. De virkelig gode minnene havner ofte som bilder på veggen hjemme. Jeg tenker derfor at det å lage til enda flere fotvennlige steder i parken, og også å ta i bruk flere digitale virkemidler, vil gjøre senteret enda mer spennende og opplevelsen enda mer underholdende og lærerike, sier Kjetil.

Han legger ikke skjul på at han har mange ideer til hvordan sosiale medier kan brukes til i enda større grad få spredt havets stemme til verden.

– Selvsagt skal vi være et senter med gode opplevelser, der folk ønsker å komme igjen for å tilbringe mer tid. Men vi har også et svært viktig samfunnsoppdrag: Å bidra til større forståelse for havet, viktigheten av artsmangfoldet, og gjøre vårt for at vi skal kunne overlevere kloden i god stand til kommende generasjoner, avslutter Kjetil Aarseth.

– God arkitektur tåler tidens tann, sier Kjetil Aarseth om den 25 år gamle bygningsmassen på Atlanterhavsparken. Foto: Kåre Stig Nøstdal