Hovedrolla
Hovedpersonen i flyttesjauen er Hans Pedersen Mittet. Han er romsdaling, fra Mittet, født i det Herrens år 1861. Var kommet til Ålesund etter å ha utdanna seg til farger i Tyskland. Overtok Devold sitt fargeri på Brunholmen og hadde butikkutsalg i noværende Apotekergata.
Og no har han starta ei bedrift inne i Spjelkavika: I 1894 har han, sammen med postmester og stortingsmann, Edvard Liljedal, begynt fabrikken som etter hvert fikk det forholdsvis lange og krøkkete navnet: Spilkevig’s Snøre- Not & Garnfabrik A/S.
For enkelhets skyld blei fabrikken kalt «Mittetfabrikken», og med rette, for H.P.Mittet var virkelig hovedrolleinnehaver. Ragnar Øvrelid, lektor på Ålesunds gymnas og forfatter, skreiv om ham i bedriftshistoria til fabrikken: «Han hadde ideen. Han konstruerte de første maskinene. Han førte tanken over i gjerning. – Han var en typisk grunder-skikkelse i sunnmørsk industri.»
Kanalen og kraftstasjonen
Et av de største prosjekta til Mittet var Elektrisitetsverket nede ved sjøen i selve vika, Spjelkavika, og Kanalen som førte vann ovenfra bygda og ned til kraftstasjonen. Disse regner vi med var ferdige i 1917.
Mittet trengte elektrisitet til fabrikken sin, og i samarbeid med Ålesund kommune -med mange fordeler til firmaet til Mittet og til Spjelkavikbygda – fikk han kanal og kraftstasjon bygd. Og Spjelkavika tok dermed et viktig sprang fra jordbruksbygd til industribygd.
Dette skjedde noen år før Tafjord Kraft kom med i spillet. Mittet var med andre ord en pioner på området elektrisitet til samfunnsnyttig formål.
Fabrikkeier i Spjelkavika
H.P. Mittet engasjerte seg heftig på mange områder som ikke hadde direkte med vegnproduksjon å gjøre. Men han lot slett ikke fabrikken i Spjelkavika seile sin egen sjø. Han passa på med ørneblikk, han ansatte flere dugelige, teknisk begava folk fra bygda og dro stor nytte av dem. I året 1900 var 25 personer i arbeid på fabrikken. Fem år etterpå var arbeidsstokken kommet opp i om lag 70 og der holdt tallet seg siden.
Behovet for fiskevegn økte stadig på slutten av 1900-tallet og i åra som kom. Spilkevig’s Snøre- Not & Garnfabrik ekspanderte. Det er vettuge folk som har sagt at garnfabrikken til Mittet hevda seg godt- i europeisk målestokk.
De holdt på heilt til 1982. Da stoppa de siste maskinene for godt. Andre overtok med anna virksomhet. Det gamle blei enten revet eller ombygd.
Men det går an å se konturene av fabrikken fremdeles.
Huseier i byen
Avstanden Ålesund – Spjelkavik var mye større på Mittet si tid enn i dag! Ikke desto mindre bygde han seg bolig i Ålesund sentrum - (det som arrogante spjelkavikere kaller «Steinrøysa») – enda så mye han hadde med Spjelkavika og fabrikken å gjøre.
Men for H.P. Mittet var ikke avstanden mellom Ålesund og Spjelkavik så stor som folk trodde. Ei av idrettsgreinene han dreiv, ved siden av for eksempel kappgang og roing, var sykling: Det var fort gjort for ham – en dyktig syklist - å komme seg til Spjelkavika og tilbake.
Ute i byen hadde han fått seg opp et hus, et hus etter sin smak, får vi tro. Uten at Mittet hadde tid til å tenke så mye over det, var det ikke holdt i rein jugendstil, det bikka litt mot det klassisistiske, med sine litt mer kantete former.
Men det gikk bra for Hans Pedersen Mittet og familien, det. De klarte seg godt uten altfor mye jugend. Folk var forresten ikke så opptatt av stilhistorie i Ålesund – som enkelte feinschmekkere kom til å bli med åra ...
På et av fabrikkens ærverdige brevhoder får vi vite ka de dreiv og laga der inne. Her følger nåkke av det:
«Fabrikation af alle Sorter Garn og Not af Bomuld og Hamp, samt liner og Tougverk. Storsildgarn, Fedsildgarn, Troldgarn, Torskegarn, Laxegarn, Seigarn, Flyndregarn, Smaafiskgarn. Skudte og barkede Drivgarn for Storsildfiske i Nordsjøen samt under Shetland og Island. Leverer komplet Brug for disse Fiskerier af Garn, Kabler, Kagger og øvrige Udstyr. – Impregnering af Garn efter hollandsk Methode.»