Dersom man holder framdriften med Kongshaugen renseanlegg og får utsleppsløyve på plass, kan kommunen søke om midlertidig unntak fra byggestopp i områdene som skal overføres dit, skriver kommunen i en pressemelding.

Kommunedirektøren sier dette er svært dramatisk for ei utviklingskommune som Ålesund, og kommunen arbeider med tiltak som kan bedre situasjonen både på kort og lang sikt.

– Dette er svært dramatisk for ei utviklingskommune, sier kommunedirektøren. Foto: Ålesund kommune

Plan- og bygningslova (§27-2. Avløp) sier at «Før opprettelse eller endring av eiendom til bebyggelse eller oppføring av bygning blir godkjent, skal bortleding av avløpsvann være sikret og i samsvar med forurensningsloven». Flere renseanlegg i Ålesund innfrir ikke dette kravet, og derfor blir det framover noen byggesaker Ålesund kommune ikke kan godkjenne.

Det mest omfattende tiltaket er å få utsleppsløyve for Kongshaugen renseanlegg. Med det på plass og dersom man holder framdrifta med bygging av renseanlegget på Kongshaugstranda, så kan kommunen søke om dispensasjon fra byggestans for områdene som skal knytas til Kongshaugen. Det gjelder områdene som sokner til renseanlegga i Breivika, Larsgården og Flisnes.

Det innebærer følgende tiltak i disse områdene:

Byggesøknader som vil øke avløpsmengde fra eiendommen knyttet til Larsgården, Breivika og Bingsa renseanlegg vil ikke bli godkjent.

Byggesøknader som vil øke avløpsmengden fra eiendommene knyttet til Aspøy og Flisnes renseanlegg vil måtte avklares i hvert enkelt tilfelle.

Tiltak som gir økte påslepp og som derfor blir påvirka av byggestoppen:

* Opprettelse av ny boenhet ved oppdeling av bolig, tilbygg eller påbygg

* Bruksendring fra ett formål til et anna som gir mer belastning på anlegget, for eksempel fra lager til kontor eller fra fritids- til helårsbolig.

For større tilbygg som gir økte utslepp fra eiendommen må det gjøres en vurdering i hvert enkelt tilfelle. Beregning av nytt og gammelt utslepp legges ved byggesøknaden.

For riving og oppføring av nytt bygg med samme belastning, må beregning av nytt og gammelt utslipp legges ved byggesøknaden.

Dette er status for de største anlegga:

  • Renseanlegget i Larsgården (RA3): Anlegget oppfyller ikke rensekrav i utsleppsløyve. Det kan derfor ikke bli gitt nye byggeløyve som gir mer belastning på anlegget.

  • Renseanlegg i Breivika (RA5): Anlegget oppfyller ikke rensekrav i utsleppsløyve. Det kan derfor ikke bli gitt nye byggeløyve som gir mer belastning på anlegget.

  • Slamavskiller i Bingsa (RA21):  Anlegget oppfyller ikke rensekrav i utsleppsløyve. Det kan derfor ikke bli gitt nye byggeløyve som gir mer belastning på anlegget.

  • Renseanlegg på Aspøya (RA2): Anlegget oppfyller ikke helt rensekrav i utsleppsløyve. Det blir arbeidet med tiltak for å bedre situasjonen på kort sikt. Byggeløyve vil måtte avklares i hvert enkelt tilfelle.

  • Slamavskiller på Flatholmen (RA20): Oppfyller ikke rensekrava. Det må etableres overføring til renseanlegget på Aspøya.

  • Renseanlegg på Flisnes (RA6): I dag oppfyller anlegget krava, men det er noen utfordringer som kan forverre situasjonen på sikt. Byggeløyve vil måtte avklares i hvert enkelt tilfelle.

  • Slamavskiller i Løvika (RA15): Oppfyller ikke rensekrava og maks kapasitet er nådd. Det må etableres overføring til renseanlegget på Flisnes.

Kommunen har vurdert alternativ med mindre lokale sekundærrenseanlegg som slipper rensa utslipp inn på det kommunale nettet. Dette alternativet vil øke belastningen på renseanlegg som ikke oppfyller krav i utsleppsløyvet, og kan dermed ikke godkjennes.

Kommunen kan vurdere unntak i område der det i dag ikke er bygd ut kommunal avløpsløsning og der et mindre lokalt sekundærrenseanlegg kan ha et godkjent utslippspunkt.