Første juni starter arbeidet med det nye kollektivknutepunktet, og Korsegata er først ut. Som med all annen oppussing er meningene mange og delte, om både valg av løsninger og om hvilke konsekvenser dette kan få for byens befolkning og næringslivet.
Ikke lett å gjør alle til lags
Torsdag ble hele prosjektet presentert på The North West-konferansen på Parken kulturhus. Mens jeg satt der, klarte jeg ikke å fri meg fra tanken om hvordan det er når vi skal pusse opp hjemme. Til tross for at vi i de fleste tilfeller kun er to som skal bli enige, er det slett ikke enkelt. Og siden kona mi stort sett går seirende ut av akkurat denne typen diskusjoner, er det jeg som ender opp med å furte. Ikke så lenge, men lenge nok til at jeg har fått frem poengene mine.
Vanskelig nok med to
Hun har som regel satt seg litt bedre inn i tingene, og har rett og slett litt mer peiling på hvordan ulike farger, løsninger, eller materialvalg passer sammen. Men hun vil alltid ha min mening. Muligens, og i alle fall i noen tilfeller, mest for å forankre egne valg, men det er egentlig ikke så viktig. For når sluttresultatet står der har jeg enda til gode å kunne si: Hva var det jeg sa! Litt irriterende kanskje, men sånn er det.
Umulig med mange
Når man skal pusse opp i en by er det fryktelig mange som skal høres og tas hensyn til, og da ville det nesten være naturstridig om ting bare skulle skli rett gjennom, uten noen form for motforestillinger. Men det handler til syvende og sist om å ha tillit til at alle de som jobber med dette har peiling nok, har fått tilstrekkelig med innspill og har satt seg godt nok inn i tingene til å ta de riktige valgene på vegne av fellesskapet. Det tror jeg de har, og jeg tror også dette blir veldig bra når det en dag er ferdig.
Men:
Først skal man gjennom en lang byggeperiode. At mange er bekymret for at næringsgrunnlaget deres skal forsvinne, er lett å forstå. For man har jo gjort seg noen erfaringer med graving i denne byen tidligere. Og forståelse for at noen skal drive butikk i anleggsområdet, er kanskje ikke den første tanken som slår meg. Men Torbjørn Vatnehol sa følgende på Parken kulturhus torsdag:
– Vi lover å ha en jevnlig dialog med omgivelsene og skulle det være noe, så holder vi til i nabolaget, sa han. Og jeg velger å tro på han.
Så får vi bare håpe da, at det ikke blir fullstendig kaos når bussene skal gjennom krysset Rådstugata/Keiser Wilhelmsgate. Og ikke minst at broa over Brosundet ikke blir så høy at de som bor i 3. etasje på Torghallen og i Seilmakergården får trafikken rett utenfor stuevinduet. For da blir det styr og mange vil kunne si: Hva var det vi sa!