Premissene for oppgaven var med bakgrunn i Grønn kai-prosjektet, som er et initiativsamarbeid med NTNU, Stranda havnevesen og mange ulike bedrifter fra lokalt næringsliv. Litt av bakgrunnen for Grønn-kai-prosjektet er at innen 2026 skal det bare være utslippsfrie fartøy som får lov til å ferdes i verdensarvfjordene i Norge. Mange studenter har tidligere skrevet oppgaver med utgangspunkt i dette prosjektet, samt hatt sommerjobber tilknyttet til det. En idé som har dukket opp i løpet av arbeidet med Grønn kai-prosjektet er å lage et energifraktende fartøy som bruker mekaniske svinghjul som energilagring istedenfor vanlige batterier. Utgangspunktet for bacheloroppgaven til Lars og Hans Jørgen ble dermed å ta dette konseptet videre og gjøre det til noe mer realistisk som kan bygges og kan fungere.
Geirangerfjorden er blant fjordene i Norge som er satt på UNESCOs verdensarvliste. Samtidig er Geirangerfjorden en fjor med voldsom cruiseskiptrafikk hver eneste sommersesong. Siden det fra 2026 bare skal gå utslippsfrie passasjerfartøy i verdensarvfjordene i Norge, betyr det at cruiseskipene ikke får lov til å gå i Geirangerfjorden. Å frakte turistene inn til Geiranger med buss virker ikke som et aktuelt alternativ ettersom veitrafikken allerede er langt over kapasitet. Det gjør at eneste mulige ankomstvei for turistene fortsatt er via sjø, men siden de eneste båtene som får gå der er elektriske båter, må cruiseskipene stoppe lenger ute i fjorden og passasjerene må over til elektriske fartøy.
Det åpner for enda en utfordring, nemlig strømforsyningen til disse elektriske båtene.
Energifraktende båt
– Disse båtene kommer til å trenge ladestasjoner i begge ender av ruten sin. Geiranger har null strømoverskudd, og siden området er et verdensarvområde, er det veldig begrensa hva man får lov til å gjøre når det gjelder strømutbygging, innleder skipsdesignstudent Lars Vestnes Larsen.
Da kom Grønn kai med konseptet om man ikke kunne frakte energi dit med båt. Det ble bakgrunnen for prosjektet til Lars og Hans Jørgen.
– Løsningen vår ble å lage et fartøy som ligger over natta og lader seg opp et sted som har strømoverskudd. Vi endte opp med å velge Linge fergekai, der fartøyet kan bruke samme strømforsyning som fergeladeren. Ideen vår blir dermed at båten kjører til Geiranger om morgenen, hvor den ligger og gir strøm til en ladestasjon som lader elektriske passasjerbåter, som går inn og ut av fjorden med passasjerer. På kvelden, når båten vår er tom for strøm, kjører den tilbake til Linge hvor den ligger over natta og lader seg opp igjen. Og slik går ruta hele tida, forklarer Lars Vestnes Larsen.
Gøy prosjekt
Lars forteller videre at det har krevd mye for å fullføre oppgaven, og at han og Hans Jørgen har måttet hentet inn eksperthjelp fra folk på instituttet. De måtte tross alt lage en helt ny skipstype som aldri har blitt lagd før. Samtidig synes Lars at det har vært en glede å jobbe med oppgaven.
– Vi har lagt ned hundrevis av arbeidstimer, men det har vært veldig gøy. Vi føler oss veldig heldige med oppgaven vi fikk, og vi har måttet jobbe veldig kreativt. Vi har virkelig kost oss med prosjektet og er så takknemlige for at vi fikk denne muligheten fra Grønn kai-prosjektet, sier han.
Prisvinnere
Konklusjonen på oppgaven ble at dette er et reelt konsept som kan gjennomføres, og som vil kunne løse problemet på energimangel i Geirangerfjorden, dersom det skulle bli realisert. På vegne av begge skipsdesignstudentene, forteller Lars at de ble svært fornøyde med oppgaven og resultatet. Men at bacheloroppgaven deres skulle ende opp med å bli prisbelønt hadde de ikke trodd.
– Vi fikk et tips fra studieprogramlederen vår om at fakultetet arrangerte en innovasjonskonkurranse og at vi måtte melde oss på. Det gjorde vi, men etter noen måneder glemte vi at vi hadde meldt oss på. Det var helt til vi fikk en mail om at vi hadde vunnet en pris. Vi visste ikke hva vi hadde vunnet eller hvilken plass vi hadde kommet på, men vi skulle få vite det på en utdeling i Trondheim, ler Lars Vestnes Larsen.
– Vi tenkte at det var artig. Vi var fornøyd med oppgaven vår, men vi hadde ikke sett for oss at vi skulle vinne en pris for den. Konkurransen vår jo arrangert over hele fakultetet for ingeniørfag, så det var veldig overraskende, legger han til.
Dermed ble det Trondheimstur på Lars og Hans Jørgen for å være til stede på prisutdelingen 11. september. Der mottok de den overraskende beskjeden om at deres bacheloroppgave hadde fått førstepremien på 20 000 kroner og gått helt til topps i Innovation Competition Faculty of Engineering for Master and Bachelor thesis 2023.
– Selv ble jeg veldig overraska og jeg hadde ikke sett for meg det. Men det var veldig artig, smiler Lars Vestnes Larsen.