De involverte i byromsprosjektet er svært så fornøyde med hvordan det hele har forløpt til nå. Det er jo ikke til å legge skjul på at det ble uttrykt litt skepsis og motstand i starten, men dette skal i stor grad ha endra seg:
– Nå hører vi at folk synes det er synd at plankebenkene skal forsvinne fra bygatene. Men det er jo ofte slik at det er de sterke, kritiske røstene som lar høre fra seg i begynnelsen av ulike prosjekter, så kommer de positive fram etter hvert. Og slik er det med byromsprosjektet også: På sosiale medier, for eksempel, er det få sinte kommentarer og emojis nå, men mange hjerter, sier Linda Fiskerstrand Sperre, som er landskapsingeniør og prosjektleder for Byen som Regional Motor i Ålesund kommune.
Folkelig engasjement
Prosjektlederen er blant anna særlig godt fornøyd med hvordan prosjektet har fått folk til å snakke om og engasjere seg i byutviklinga – nettopp slik intensjonen med prosjektet har vært.
– Vi kom litt skeivt ut da vi gav ut feil budsjettall. Folk trodde prosjektet skulle koste 11 millioner kroner, og noen mente til og med at vi skulle bruke fire millioner bare på plankene og stokkene. Selv om vi har tilbakevist dette mange ganger, er det en del som ikke har fått det med seg og fortsatt tror at det er slik, sier Sperre.
Etter plankeinstallasjonene har de fleste delprosjektene hatt mer karakter av en umiddelbart forståelig og fargerik forskjønning, så vi spør om hele prosjektet kanskje ville fått en bedre start om fargene hadde kommet først og plankene etterpå?
– Det kan hende, men det får vi jo aldri vite. Hele prosjektet er et eksperiment, og det var reint praktiske årsaker til at Simon [Wågsholm] og Jørgen [Stavseng] var først ute. Samtidig førte jo nettopp det at de var først, til at vi fikk arenaer der folk kunne sette seg ned og ha gode samtaler. Det har vært viktig for hele den videre utviklinga av prosjektet, sier Kristin Uleberg Osnes fra Jaja Architects, som sammen med landskapsarkitektfirmaet Lala Tøyen skal tegne de permanente byromma når forsøksperioden er over.
– Benkene har vært et viktig bidrag i prosjektet og skapt møteplasser der folk kan være i byrommene. Slike sitteplasser er det tydelig at folk har savna, legger Malin Ramnemo til; hun er er avdelingsleder for miljø og samferdsel i Ålesund kommune.
I Vi Menn og Klassekampen
Rådgiver i kulturavdelinga i kommunen, Lin Marie Norberg Jacobsen, framhever at det er svært vanskelig å få forskningsmidler fra KORO (Kunst i offentlige rom) – men det har altså Ålesund klart her.
– Byromsprosjektet har vært så nyskapende at det har blitt skrevet om både i Vi Menn og i Klassekampen! poengterer hun.
Åshild Mienna, landskapsarkitekt hos Lala Tøyen, legger vekt på at folk flest har fått muligheten til å påvirke prosjektet:
– Demokratiets rom
– Vi arkitekter skal ikke sitte aleine på et kontor, men ha en prosess som involverer folk og tester ut hvordan folk responderer på ulike ting. Derfor har vi ønska at prosjektet skal være forankra i byen og at folk sier sin mening om det. I byromma kan man møte folk helt gratis, og derfor er det viktig at vi legger kjærlighet i disse romma og at de kan brukes uansett vær og klima, sier hun, og får støtte fra Kristin Uleberg Osnes hos Jaja:
– Mellomrommene i byen er folkets rom, det er demokratiets rom, og det er viktig at folk engasjerer seg i hvordan disse skal være.
Linda Fiskerstrand Sperre er også opptatt av det demokratiske aspektet og at man i dette prosjektet har fått høre stemmene til andre enn de som vanligvis hever røsten:
– Særlig viktig er det at vi har fått meningene fra barn og eldre. Til sammen har vi fått 250 innspill, fra sju år og oppover, med en gjennomsnittsalder på 40 år. De yngste har særlig etterlyst flere aktiviteter og grøntområder, opplyser hun.
Gjenbruk
I helga ble noen av plankene og stokkene pakka inn i rødt tøy av kunstneren Karin Augusta Nogva. Snart skal de inn til tørk, for selv om de blir tatt inn fra gata, er de på ingen måte «oppbrukte»
– Nei, stokkene og plankene er ettertrakta utstyr som skal gis vekk til skoler og andre som ønsker å bruke dem. Kanskje kommer også noe av det tilbake til gatene i ei eller anna form, sier prosjektlederen.
