De som står bak hyllestkontoen for den trange, rare og søte italieneren Fiat 500, er ekteparet Ole Johnny Gamlem og Amalie Fagerli. Det hele starta for fem-seks år siden.
– Jeg har alltid vært interessert i alt som har med biler og mopeder og slikt og har alltid skrudd, fra jeg begynte å gjøre det i lag med far min. Så, i 2017/2018 bikka det over, og jeg kjøpte min første veteranbil – en Fiat 500 1974-modell, sier Ole Johnny.
Han forteller videre at det var en god kompis som har en 2 CV og har holdt på med veteranbiler siden han var 14, som inspirerte ham. Men i stedet for 2 CV, som regnes som en ganske så komfortabel bil, gikk Ole Johnnys interesser i retning det litt mer ukomfortable: Han ville ha en Fiat 500.
– Trodde jeg var tulen
– Jeg var ute etter en bil som jeg kunne jobbe litt med, og som jeg måtte lære meg. Så stod jeg plutselig på skysstasjonen i Sarpsborg og skulle sette meg inn i en type bil som jeg aldri hadde satt meg inn i før: Den veier bare 500 kilo, er tre meter lang og 1,30 bred, og du må ha en spesiell teknikk for å klare å gå inn i bilen, fordi den er så liten. Og så skulle jeg kjøre den fra skysstasjonen i Sarpsborg og hjem til Tennfjord samme dag … Han jeg kjøpte den av, trodde jo jeg var steike tulen! Men alt gikk som smurt, og ti timer seinere så var jeg hjemme. Men dagen etter kunne jeg ikke få start på den! forteller han muntert.
Det var det mekaniske tenningssystemet som måtte justeres. Da var det godt at det finnes diverse nettverk og nettforum for Fiat 500-entusiaster, sier Ole Johnny, som raskt fikk hjelpen han trengte til å få bilen i gang igjen.
Retro-utseende
At Ole Johnny kjøpte seg en 1974-modell, fra det nest siste året Fiat 500 ble produsert, var på ingen måte tilfeldig:
– Dette året hadde Fiat gått tilbake til mye av det opprinnelige utseendet fra den første modellen, som kom i 1957, blant anna med et enklere interiør med bare et lakkert dashbord. Det var dette utseendet jeg var ute etter, men skulle jeg ha kjøpt en av de eldste modellene, hadde det blitt en helt annen prisklasse, forklarer han.
Rust i kanalene
Bilen han kjøpte hadde blitt kjørt på Sardinia fram til den ble importert til Norge i 2015. I motsetning til mange andre italienske veteranbiler som sendes utenlands, hadde denne aldri blitt totalrenovert – noe som var litt av poenget for Ole Johnny. Likevel gikk bilen stort sett som en klokke de første par åra.
– Det var en god bruksbil i to år, men så fikk den rust i kanalene. Da måtte jeg og fruen tenke over om det var en bil vi ønska å ha i lang tid, slik at det var verd å fikse den – og det ville vi! Men restaureringsarbeidet tok mye mer tid enn vi hadde tenkt, fordi jeg først satte ut karosseri- og lakkeringsarbeidet til en useriøs aktør. Dette førte til at vi begynte å se oss om etter en bil nummer to, forteller han.
Gartner-bil med selvmordsdører
Fortsatt var det Fiat 500 som gjaldt, men denne gangen ble det en ørlite større variant, en Fiat 500 Giardiniera – bokstavelig talt en gartnerbil.
– Det er en slags stasjonsvogn, selv om den bare er ti centimeter lenger enn den vanlige. I tillegg har den en litt anna form, og den har innlasting bak og motor under lasterommet. Det er en ’73-modell, og den er veldig spesiell – visstnok er det bare tre registrerte eksemplarer av den i hele Norge: Den har de gamle dørene som var på de tidligste modellene, med hengsler bak – gjerne kalt «selvmordsdører», fordi de blåser helt opp viss du åpner dem i fart. Fordelen er at det er lettere komme inn i bilen, sier Ole Johnny.
«Stasjonsvognen» fikk for øvrig kjørt seg skikkelig i sommer, på tur til Haugesund. På veien dukka det opp en utfordring som de ikke hadde tenkt på:
– Tullete design
– Vi hadde glemt at veien til Haugesund går gjennom en åtte kilometer lang tunell med ni prosent helning! Den kom litt brått på … Nedover gikk det bra, men oppover måtte jeg legge meg i andregir i 40-45 kilometer i timen. Det ble en ganske god kø bak oss før vi var oppe … Ellers gikk turen fint; det eneste var at vi måtte stoppe litt og strekke på oss av og til. Bilen oppfyller de grunnleggende krava for å kunne brukes som bil, men det er på et minimum, og den er slett ikke bygget for komfort! Blant anna har den seterygger som stopper midt opp på ryggen; det merker man når man kjører så langt. Designet er nesten litt tullete – men veldig sjarmerende, humrer han.
Insta-frue
At Fiatene fikk sin egen Insta-konto, har for øvrig en enkel forklaring:
– Siden hun jeg bor i lag med, lever litt av Instagram – hun driver interiørkontoen Svenngaarden – så måtte vi nesten ha en konto for bilene også. Det er forresten hun som tar alle bilda, sier Ole Johnny Gamlem.