Særlig hardt har dette gått ut over Arbeiderpartiet. Godt hjulpet av nasjonale tall, som viser en blå-blå tsunami over store deler av landet, har partiet falt som en stein også i Ålesund.
Et tydelig budskap ingen forstod
Her i byen har Arbeiderpartiet gjennom valgkampen vært svært så tydelige på at «det har skjedd så mye i Ålesund de siste årene», og det er mulig det. Spørsmålet er bare om det har skjedd på grunn av, eller til tross for, den politiske ledelsen av byen? Det er i alle fall liten tvil om at mye av det som faktisk har skjedd fra politisk hold, ikke har falt i god jord hos mange av byens innbyggere.
En vanskelig oppgave
At Arbeiderpartiets toppkandidater var gitt et svært vanskelig, kanskje nesten umulig, utgangspunkt for valgkampen, er det liten tvil om. For mange av de store sakene som har fått oppmerksomhet de siste årene, er ikke akkurat egnet til å vinne valg: Innføringen av bompenger og nedbyggingen av sykehjemsplasser i Ålesund er to slike saker. Bommene er kommet for å bli, og når det kommer til sykehjemsplasser, ligger Ålesund nå godt under den innbyggerdekningen som er anbefalt på landsbasis. Dekningen er allerede for lav i dag, og altfor lav i forhold til å møte fremtidige behov.
Slitasje
Jeg kjenner flere historier om pårørende fra Ålesund som den siste tiden har vært nødt å dra til Brattvåg for å besøke sine. Greit nok det, men nå er jo historien om storkommunen snart over, og hva da? Måten sammenslåingen med Haram ble til på, mot folkets vilje, har vel heller ikke bidratt til å styrke Arbeiderpartiets posisjon her i kommunen.
Lytter ikke
Med Eva Vinje Aurdal som en tydelig frontfigur ble den nye storkommunen feiret med å erklære Ålesund som Norges største nynorskkommune. Det var en politisk hestehandel som fikk mange ålesundere til å se rødt. Og det gikk for mange fra å se rødt til å se svart da de ble fortalt at vi skulle feire og kjenne på ekte stolthet over å tilhøre ikke bare Norges, men verdens, største nynorskkommune. «Populisme» kom det fra både Venstre- og Arbeiderpartipolitikere når noen tok til motmæle mot dette.
Vet best
Det er slett ikke sikkert det er slik, men jeg sitter med et inntrykk av at det i store deler av Arbeiderpartiet er en utbredt «dette har vi mer greie på enn folk flest»- holdning. Selvsagt kan man som politiker ikke alltid følge marka, for der vingles det nok litt for mye. Men det har altfor ofte blitt vist til populisme når andre partier velger å snakke om det vanlige folk er opptatt av.
En annen virkelighet
Mens andre nå i det siste har beskrevet situasjonen rundt utbyggingen av Sørsida og gateterminalen i Keiser Wilhelms gate som henholdsvis sendrektig og kaotisk, har Arbeiderpartiet i Ålesund vist til kontroll og stø kurs. Mitt velmente råd til Arbeiderpartiet, de som så fint for to år siden hevdet at det nå var vanlige folk sin tur, og for så vidt også til resten av de som har vært i posisjon de siste åtte årene, er som følger: Når øresusen har gitt seg – ta ut øreproppene og lytt! Det er ikke populisme, men folkestyre i praksis.
