– Jeg var for noen år siden passasjer i en bilulykke og hadde siden da hatt en iboende frykt for alt som hadde med bilkjøring å gjøre. For meg var det derfor en betydelig barriere knyttet til at jeg selv skulle kunne kjøre bil, forteller hun.
Men da lillesøsteren hennes skulle begynne på kjøreskole, bestemte hun seg for å hive seg med og gjøre et forsøk.
– Søsteren min hadde fortalt meg om denne hyggelige og blide kjørelæreren, og jeg tenkte at kanskje var det hun som kunne få meg til å føle meg komfortabel og trygg bak rattet, forteller Helene.
– Vi hadde vel noen «nær døden-opplevelser» i løpet av de første kjøretimene, men jeg tenker at slikt møter man best med godt humør. Det skal jo tross alt være litt kjekt også, og da er det bara å innta en «da prøver vi igjen-holdning», skyter Camilla inn.
Oppkjøring
Etter et tilstrekkelig antall kjøretimer ble Helene imidlertid klar for oppkjøring, og det gikk gikk bra dét. Men så oppstod et aldri så lite dilemma for den tidligere kjøreskoleeleven.
– Uten å ha noe annet enn vennskap i tankene, tenkte jeg at Camilla var et menneske jeg fortsatt ønsket å ha i livet mitt. Jeg skjønte at dette kanskje var siste sjanse til å få til det, så jeg inviterte henne ut på øl og pizza for å feire, forteller Helene. Det var en invitasjon som Camilla, riktig nok litt betenkt, valgte å takke ja til.
Gode Venner
Etter hvert utviklet de to et nært vennskap, og da koronaen traff Norge, valgte de hverandre som nærkontakter.
– Dette gjorde sitt til at vi hang ekstra mye sammen, og jeg endte også opp med å bli godt kjent med Helenes familie, forteller Camilla.
Skeiv som bare det
For Camilla og hennes omgivelser har det aldri vært noen tvil: Hun har vært skeiv hele livet, gikk i gutteklær og var den eneste åpne homofile på ungdomsskolen på Eidsvoll.
– Det har bare alltid vært slik for meg. Før skoleballet på ungdomsskolen skrev jeg til og med brev til rektor og ga beskjed om at på mitt dansekort kom det ikke til å stå Jonas og Arne, men Ingrid og Ida, forteller hun.
Det var en melding rektor valgte å ta til etterretning – på betingelse av at Camilla fikk godkjenning fra jentene som stod oppført på kortet.
– Det fikk jeg, og det ble et fantastisk skoleball med mye dansing – i alle fall for oss jentene. Jeg er ikke helt sikker på om gutta var like fornøyde, men de sa aldri noe, gliser Camilla.
Fra vennskap til noe mer
For Helene var det imidlertid helt annerledes: Hun var ei slik jente som kledde seg i prinsessekjole og tiara som liten og hadde aldri tenkt tanken at hun kunne bli forelska i ei annen jente.
– Jeg så ikke den komme før det var gått et års tid. De som var rundt oss, venner og familie, så nok lenge før jeg gjorde det selv at kjemien mellom oss to var noe langt mer enn den som er mellom to gode venninner, forteller Helene.
Bryllup og kirkeklokker
Det kom derfor ikke som noen stor overraskelse på noen da de kunngjorde at de var blitt kjærester.
– Når det først gikk opp for meg at jeg faktisk hadde forelska meg i min tidligere kjøreskolelærer, falt alt egentlig bare på plass, sier hun.
Og lørdag 5. august gikk de to opp kirkegulvet i Borgund kirke og ga hverandre sitt ja. At de hadde kjøreskolebiler fra Wright trafikkskole som transport til kirken, er vel ikke mer en som seg hør og bør, og at Helene har funnet tryggheten bak rattet er det vel grunn til å tro. Men det som fremstår som helt sikkert, etter å ha snakket med dem en times tid en regntung tirsdag formiddag, er at de begge nok har funnet tryggheten hos hverandre. Vi gratulere så masse!