Tromsø stod med åtte hjemmeseirer før søndagens kamp, AaFK uten ett eneste poeng på bortebane så langt i årets sesong. At det derfor endte som det gjorde var i høyeste grad overraskende, og nok et tydelig bevis på at fotballen er rund.
Selvfølgelig vil denne herlige seieren sørge for at det tennes ett aldri så lite håp om fornyet kontrakt. Vel, fra mitt ståsted er nok løpet om fornyet kontrakt allerede kjørt. Men skulle jeg ta feil skal jeg være den første til å juble, og jeg svelger gjerne hundrevis av såkalte kameler om trener Christian Johnsen og hans spillere plutselig skulle begynne å hanke inn den ene tre-poengeren etter den andre.
Markus Karlsbakk startet moroa da han sørget for 1-0 før pause. Fra straffespark-merket satte han ballen fint inn nede til høyre for Tromsøkeeperen. Utagbart, og dermed ledelse til pause. For øvrig en meget god kamp av Karlsbakk. Løp og løp, er tydeligvis i god form og viste også frem flere lekre tekniske detaljer. Lagets beste utespiller.
Tromsø utlignet til 1-1 syv minutter etter pause, og lenge så det ut til at det skulle ende med uavgjort. Men ett minutt før full tid var det imidlertid nok en gang klart for AaFK-jubel.
Etter et godt angrep havnet ballen til slutt hos Håkon Hammer. Fra 17 meter fyrte han løs, kontant i nettet kloss ved stolpen. Også den til høyre for keeper. Dermed 1-2.
Keeper Sten Grytebust skal ha mye av æren for seieren. Lagets bestemann, et par-tre av hans redninger var av høy klasse. Redningene etter 54 og 69 minutter kunne ikke vært gjort bedre. Verdensklasse er muligens å ta litt hardt i, men i hvert fall ikke langt unna.