Søndag spilte tre av de fem i det som i dag utgjør Deep Purple, i min hjemby: Ian Gillian, Roger Glover og Ian Paice. Jeg pugga navna allerede som tiåring, men savnet av Jon Lord og Ritchie Blackmore var langt fra påtrengende denne søndagskvelden. Til det var erstatterne altfor gode. Jeg skal komme tilbake til konserten om litt.

Fotball først

Ettermiddagen på Volsdalsberga starta nemlig med fotballkamp mellom AaFK og Viking. Og jeg må bare innrømme at den første omgangen der rett og slett var drit kjedelig. Slik har det dessverre vært en del av i år, noe jeg også tror må ta mye av skylda for at ikke mer enn 4.700 mennesker hadde tatt turen til stadion. Det mest engasjerende før pause var innmarsjen og Håvard Storeides avsynging av Hymnen.

Høydepunktet fra første omgang. Foto: Kåre Stig Nøstdal

Den forunderlige fotballen

Men så er det dette med tro og håp da. Mange av oss møter opp gang etter gang med en genuin tro på, eller i alle fall et ørlite håp om, at «i dag går det veien». Men frem til det hadde vært spilt en time fotball denne søndagen, var det lite som tydet på det. Og når Viking satte inn straffemålet sitt, vurderte jeg seriøst å gå, for å stikke hjemom en tur før jeg skulle på konsert. For inntil da hadde dette vært en beksvart opplevelse. Heldigvis valgte jeg å bli! For to bytter og to mål senere var vi tilbake i flyt, og med en luke på fem poeng ned til kvalifiseringsplass ser alt straks mye lyser ut. Hvorfor vi må sitte og kjede oss i en time før det begynner å skje noe, er det andre enn meg som har betalt for og utdanning til å kunne si noe klokt om.

We Built This City

Glad og svært så fornøyd gikk jeg ut døra på stadion, og inn døra ved siden av, til Sparebanken Møre Arena. Det første som traff meg der var «We Built this City», låten som alltid går på bånn spiker på bilanlegget. Og både Jefferson Starship og Stage Dolls leverte varene så det holdt i massevis før – som frontfigur og racergitarist Torstein Flakne i Stage Dolls beskrev dem – de største bukkene entret scena. Og for en entré og for en musikkopplevelse det ble.

We Built This City - on Rock'n Rroll Foto: Kåre Stig Nøstdal

Store opplevelser

Da jeg tusla hjem i halv ellevetiden kunne jeg ikke fri meg fra å tenke følgende: Siden tidlig i ettermiddag – på en søndag, har jeg kunnet fylle dagen med store opplevelser, nesten rett utenfor stuedøra mi. Det kommer mennesker fra fjern og nær til Ålesund for å dele opplevelser med andre. Mange andre! Og igjen, og som så mange ganger før, skjer dette på stadionet eller i hallen på Volsdalsberga.

Et kraftsenter

Området har uten tvil blitt et kraftsenter for gode opplevelser. Og jeg tror kanskje også at en og annen dårlig førsteomgang på Color Line Stadion har en misjon. For kanskje blir de gode opplevelsene bare enda litt bedre av at man av og til (les: litt for ofte i det siste) har kjent på skuffelse? En ting er jeg i alle fall helt sikker på: Fotball og rock'n’roll er med på å bygge en bedre by å bo i – et bedre Ålesund.