Interessen for å bli dommer har aldri vært til stede for Eline Constance Flem. Tanken hadde ikke slått henne engang. Men i 2020, da koronaen kom til Norge og det meste av landet ble stengt ned, ble hun overtalt av bestevenninnen og dommer Karoline Nilssen Lande til å ta digitalt dommerkurs.
– Siden det var korona var det ikke mye å gjøre, så jeg tenkte at jeg kunne ta kurset siden jeg bare satt hjemme uansett. Etter at jeg hadde fullført kurset trodde jeg at jeg aldri kom til å dømme og hadde kurset bare for å ha det. Men jeg møtte nye folk, miljøet var bra og jeg ble satsa på. Det gjorde at det ble mer gøy og motivasjonen kom deretter, forteller Eline.
God venninnehjelp
Det tok ikke lang tid før Eline fikk sin ilddåp som hoveddommer. Bare noen måneder etter at hun hadde fullført dommerkurset, ble hun satt opp til å dømme sin aller første kamp.
– Det var en G16-kamp. Jeg syntes det var veldig skummelt og ikke noe gøy. Jeg visste hvem mange av spillerne var siden de var på omtrent samme alder som meg, og jeg tror det var det som var skummelt. Heldigvis gikk det fint og det ble en god kamp, sier hun.
Med tiden har Eline funnet ut at det er rollen som assistentdommer hun liker best, spesielt dersom bestevenninnen Karoline Lande er oppsatt som hoveddommer i samme kamp. Karoline er også en viktig støttespiller og diskusjonspartner når det gjelder dømming.
– Det er ekstra gøy å få kamper i lag med Karoline. Vi er naboer og har vært bestevenninner siden vi var veldig små. Vi snakker mye sammen, og siden vi begge er dommere spør vi hverandre hvordan det har gått på kampene vi har dømt. Da diskuterer vi hva vi kunne gjort bedre, det vi gjorde bra og gir hverandre tips. Vi er der for hverandre og heier hverandre frem, understreker Eline.
Holder høyt nivå
Etter at dommerkarrieren starta for tre år siden, har det gått fort fremover og oppover i divisjonssystemet for 18-åringen fra Blindheim. Spesielt som assistentdommer har Eline blitt satt opp på kamper på høyt nivå, og stått på linja i 3. divisjon for herrer og 1. divisjon for kvinner. I rollen som hoveddommer har det blitt kamper på G19-nivå og i 2. divisjon for kvinner for Blindheimsjenta. Tross den raske framgangen har ikke Eline satt seg noen mål som dommer, og har dømmingen som en fin hobby ved siden av skole, jobb og fotballspilling for Blindheim i 3. divisjon, hvert fall foreløpig.
– Som sagt har jeg ikke satt meg et mål om å nå langt, men det er ingen grenser som stopper meg. Det er en bonus jo høyere jeg kommer, og det er gøyere når nivået er høyere, sier hun med et smil.
Til USA som dommer
Nylig fikk Eline også prøve seg som dommer i utlandet, da hun representerte Blindheim under USA Soccer Cup. I utgangspunktet skulle hun bare være med familien på ferie og heie frem søsteren som skulle delta på cupen for Blindheim J16. Men planene endra seg da pappa Kenneth fant en link der det sto at turneringen søkte etter dommere.
– Pappa sa at dette var noe jeg kunne gjøre, men jeg var litt usikker. Så tenkte jeg på det og fant ut at dagene kom til å bli ganske lange ettersom søsteren min bare skulle spille en kamp om dagen. Da ble vi enige om at jeg skulle søke, forteller Eline.
Prosessen for å bli med til USA som dommer ble ganske langvarig. Først måtte Eline gjennom flere kurs, som innbar alt fra sikkerhet, ivaretakelse av trenere og spillere, førstehjelp og gjennomgang av cupreglene. I tillegg måtte det sendes inn ulike dokumenter, før det endelige svaret fra arrangøren kom.
– Det tok en måned før jeg fikk svar og da var alt klart. Men det var en ganske lang prosess og jeg tror ikke at jeg hadde meldt meg på om jeg visste at det var så mye, innrømmer 18-åringen.
Hedra med pris
Men det ble tur til Minnesota og Nord-Amerikas største fotballturnering for Eline. Det skulle vise seg å bli en braksuksess for familien Flem. Lillesøsteren og resten av Blindheim sitt J16-lag tok seg helt til finalen, hvor det til slutt ble 0–3-tap for det islandske laget Grótta KR, og dermed sølvmedalje, mens Eline fikk seg en skikkelig overraskelse på cupens nest siste dag.
– Alle dommerne var samla på en gaminghall/pub med mye støy, så jeg fikk ikke med meg at det var prisutdeling før ei jeg hadde blitt kjent med gjorde meg oppmerksom på det. Da hørte jeg at de som skulle dele ut prisene snakket sammen om et navn som de syntes var vanskelig å uttale. Så kom navnet mitt opp på skjermen og jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg hadde ikke fått med meg hva som foregikk engang, ler hun.
Det skulle vise seg at dommerveilederne og dommermentorene på cupen hadde diskutert seg imellom og kommet fram til at prestasjonene til Eline gjennom turneringen hadde vært såpass bra at hun fortjente prisen for Årets unge kvinnelige dommer.
– Det var veldig gøy å få prisen. Jeg så ikke den komme fordi jeg hadde dømt så få kamper sammenlignet med de andre dommerne. Jeg følte underveis at jeg dømte gode kamper, men jeg var nok ekstremt heldig med de kampene jeg hadde mentor på meg, mener Eline.
– Hva gjør en slik pris med motivasjonen din som dommer?
– Det er noe jeg helt klart kommer til å ta meg videre. I tillegg til å få prisen var hele opplevelsen av å dømme under cupen veldig kul. Jeg møtte veldig mange nye folk og fikk masse ny erfaring. Men det er klart at en slik pris gir meg mye motivasjon, fordi det er en bekreftelse på at man gjør noe riktig, svarer dommertalentet Eline Constance Flem.