I slutten av august sendte klubbene ut en felles pressemelding med informasjon knyttet til kostnadene de har relatert til utvidelse, fornying og oppgradering av idrettsanleggene sine. Til sammen har disse fire klubbene rundt 2000 barn, unge og unge voksne i fotball eller fotballrelatert aktivitet året rundt, samt hundrevis av engasjerte frivillige som legger til rette for å gi de samme unge et optimalt fritidstilbud. Felles for alle er at alt av kostnader knyttet til forbedring av idrettsanleggene dekkes av klubbene selv gjennom dugnadsarbeid – uten økonomisk tilskudd fra kommunen. I en felles uttalelse oppfordrer høytstående representanter fra Aksla IL, SK Herd, Spjelkavik IL og Blindheim IL til at Ålesund kommune spiller mer på lag med fotballen i form av økonomisk støtte.
– Det har over en 20-års periode vært en skeivfordeling i anledning tilskudd fra kommunen til fotballen. Vi er ikke ute etter å ta noen, men det er ett faktum at fotballen har blitt stemoderlig behandlet med tanke på disse tilskuddene. Vi har ikke blitt spart for kostnadsøkningen de siste årene, og med tiden vi er inne i, med nye kostbare krav til anlegg og drift av disse, vil det bli vanskelig for klubbene å bære alle kostnadene alene, uten støtte fra kommunen, sier styreleder i Spjelkavik IL, Audun Røyset
Ulike situasjoner, samme mål
Situasjonen til de fire klubbene som nå går ut og ber om endring, er ulik med tanke på idrettsanleggene deres. Aksla IL har bygd et helt nytt anlegg i Ratvika, mens Blindheim IL har skiftet kunstgress på to av deres baner i løpet av to år. For SK Herd og Spjelkavik IL er situasjonen annerledes. Foreløpig har ikke to de klubbene skiftet banedekke, men dette er noe som må gjøres i nær framtid. Felles for alle klubbene, uansett situasjon, er at disse kostnadene må dekkes av egen lomme gjennom dugnader og generøse sponsorer.
– Vi fikk ingen tilskudd fra kommunen når vi bygde nytt anlegg. Alt ble finansiert av oss, og det måtte ekstremt mange dugnadstimer til, sier daglig leder i Aksla IL, Magnus Antonsen.
– For oss i Blindheim kostet det litt i overkant av åtte millioner kroner for å skifte dekke på to kunstgressbaner. Så er det en ting å skifte gress og bygge, men driften av alt koster også penger, med brøyting, skifting av lys og mye annet. På den siste banen vår måtte vi også velge miljøinnfyll, som også koster ekstra i drift. Alt dette er dekt av dugnad med null tilskudd fra kommunen, forteller styreleder i Blindheim IL, Terje Ottersen.
For Spjelkavik IL og SK Herd er situasjonen også prekær. Spjelkavik har en av de eldste kunstgressbanene i området, og må skifte dekke om ikke altfor lenge, men måtte i første omgang prioritere oppgradering av garderobefasilitetene. SK Herd på sin side har også planer om å oppgradere sitt anlegg, både ved å skifte kunstgress på begge banene sine, samt oppgradere lysanlegget. Klubben har valgt å prioritere oppgradering av lysanlegget, som ikke er billig i seg selv. Samtidig vet de at de har store kostnader i vente når de også skal skifte kunstgress.
– Det er enorme kostnader. På hovedbanen vår ligger det to dekke oppå hverandre, så det koster rundt 900 000 kroner bare å rulle av det gamle. Nå prioriterer vi lysanlegget i år, men på ett eller anna tidspunkt må vi skifte banedekke, både på hovedbanen og på Sydbanen, opplyser daglig leder i SK Herd, Jan Erik Sørnes.
Full enighet
I dag er Ålesund den eneste byen på sin størrelse i Norge som ikke eier en eneste kunstgressbane, og som heller ikke gir tilskudd til bygging, drift eller vedlikehold av kunstgressbaner eller anlegg. Basert på dette, ble de fire klubblederne utfordret av Sunnmøre fotballkrets på en kvalitetsklubbsamling til å gå sammen for å endre på dette. Det førte til møtevirksomhet mellom klubbene, og deretter en samstemt ordlyd i pressemeldingen.
– Det som ikke går an å måle er den helsemessige gevinsten kommunen får retur, ved at ungdommer og barn er i idrett. I tillegg skaper vi attraktive bydeler å bosette seg i med et fullverdig fritidstilbud, en arena for integrering, sosialisering og opplæring, og fysisk, psykisk og mental utvikling. Vi var relativt samstemte i tankene og meningene våre på hvordan vi ønsker at Ålesund kommune skal besvare dette i framtida, så vi håper at politikerne ser alvoret og viktigheten i dette, sier de fire klubblederne i full enighet.
Dette er kravene
Tidligere var det slik at kommunen bidro til å dekke en tredjedel av utgiftene til utvikling av idrettsanlegg. Den ordningen ble fjernet for en god del år tilbake, men ble erstattet med en annen ordning som innebar at klubbene skulle få en sum som tilsvarte den tredjedelen. Kommunen brukte dette som en leie for barne- og ungdomsskoler til å trene på baneanlegget som tilhørte den skolekretsen, og klubbene fikk utdelt dette beløpet over et visst antall år. I 2021 ble imidlertid denne ordningen kuttet og klubbene har siden stått igjen uten noe som helst. En gjeninnføring av ordningen der Ålesund kommune bidro med en tredjedel av investeringskostnadene ved bygging av idrettsanlegg, er blant punktene Aksla, Herd, Blindheim og Spjelkavik har satt opp som krav til Ålesund kommune for å ha dem som medspiller.
De fire andre kravene, som gitt i pressemeldingen fra klubbene, er som følger:
Ålesund kommune tar alle ekstra kostnader knyttet til miljøkravene for kunstgressbanene – som ikke dekkes gjennom spillemiddelordningene. Dette gjelder både i henhold til gjeldende forskrifter om ringmur, snø deponi, granulatfangere etc., merkostnader dersom en klubb velger et godkjent miljøvennlig alternativ som innfyll (kork etc.) og ekstra kostnader ved retur av gammelt kunstgress.
Ålesund kommune gjeninnfører en fellesordning for leie av kunstgressbane for skolebruk på dagtid. Leieprisene tar utgangspunkt i tidligere avtaler som indeks reguleres.
Ålesund kommune bidrar til at det etableres gratis returordninger for gammelt gummigranulat fra kunstgressbanene.
Ålesund kommune går til anskaffelse av og tilbyr kostnadsfritt nødvendig utstyr til rensing av gummigranulat, slik at det kan gjenbrukes på kunstgressbanene.
– Kommunen må fram i skoa og hjelpe oss, og gjøre det enklere for oss. Mangelen på støtte til fotballen er nesten unikt i Norge. Vi har litt ulike utgangspunkt, men nå står vi sammen for å legge press på dem, og få dem til å innse den viktigheten vi spiller inn samfunnsmessig i forhold til å ha så mange unge i aktivitet. Vi ønsker ikke å starte en krig eller ta noen, det som har skjedd har skjedd, men at vi nå setter en strek og tenker herifra og fremover, er alle tjent med, understreker Magnus Antonsen, Jan Erik Sørnes, Audun Røyset og Terje Ottersen.