Kort oppsummert

  • Fire helselærere ved Borgund videregående skole har deltatt i "jobbskygging" i Odense, finansiert av EU-programmet Erasmus+.

  • Lærerne kom tilbake med nye ideer om pedagogikk og velferdsteknologi, inspirert av danske kollegers arbeidsmåter.

  • Skolene i Danmark har stort fokus på velferdsteknologi.

  • En vesentlig forskjell er at danske elever i gjennomsnitt er eldre og mer motiverte, noe som skyldes blandingen av ungdom og voksne i klassene og et annerledes yrkesskoleløp.

Oppsummeringen er laget av KI-verktøyet ChatGPT og kvalitetssikret av våre journalister.
Les mer om hvordan vi forholder oss til kunstig intelligens.

At elever og studenter kan dra på utveksling gjennom EU-programmet Erasmus+, er velkjent. Mindre kjent er det at også lærere kan søke midler fra Erasmus+ for å dra på jobbskygging. Det innebærer at de følger lærerne der de er på besøk og ser hvordan de jobber pedagogisk og hvordan de bruker utdanningene sine, forklarer Torhild Hagfonn Devold, som er fagleder for helsefag ved Borgund videregående skole.

– Vi har nok vært altfor lite flinke til å søke på disse EU-midlene før, så det må vi bli flinkere til. Det er en veldig god måte å sende lærere ut på. I tillegg til at de får innsyn i andre måter å arbeide på, så blir de kjent med lærerne og systemet der de er. Det gjør at de blir bedre rusta til å forberede elever som skal på utveksling dit seinere, forklarer hun.

De fire helsefaglærerne som nylig var i Odense i fire dager, kom oppglødd tilbake med mange nye tanker og ideer om hvordan undervisninga og helsevesenet kan endres og forbedres her hjemme.

Internasjonal koordinator ved Borgund videregående skole, Ann Cathrin Hjelle, med de fire helselærerne som nylig var på EU-finansiert «jobbskygging» i Odense: Anita Skinnes, Nikolai Vinje, Elisabeth Solberg og Mariann Herje. Foto: Kenneth Kamp

Mer velferdsteknologi

– Danmark har blant anna et mye større fokus på velferdsteknologi enn vi har. Her på Borgund forsøkte vi jo å få til en vg1-linje for helsefagarbeidere med vekt på velferdsteknologi, men dessverre fikk vi altfor få søkere denne gangen. Trolig handler det om at ungdom på 15-16 år ikke helt vet hva dette dreier seg om, sier Hagfonn Devold.

De fire lærerne som var i Odense, var tre lærere i helse-programfag: Mariann Herje, Elisabeth Solberg og Anita Skinnes, samt Nikolai Vinje, som er engelsk- og samfunnskunnskapslærer på helsefag.

– Inspirerende

– Det var en veldig fin og inspirerende tur! Danskene var svært flinke både i pedagogikk og velferdsteknologi, og de hadde veldig mye utstyr og rekvisitter. Alle pulter og stoler var justerbare og hadde hjul slik at de lett kunne flyttes på. Dette ble utnytta ved at de hele tida flytta pultene rundt i ulike posisjoner, alt etter om de skulle ha undervisning, arbeide individuelt eller i grupper. De kunne også tegne og notere på pultene med en penn som var lett å tørke vekk, forteller Anita Skinnes.

De ulike posisjonene som de flytta pultene i, var forhåndsdefinerte fra posisjon 1 til posisjon 5, slik at læreren bare kunne si posisjonsnummeret, og i løpet av svært kort tid hadde alle funnet den nye posisjonen.

Ved hjelp av VR-briller kan man «gå inn i kroppen» og se hvordan den forandrer seg i ulike situasjoner. Foto: Privat

Eldre og mer motiverte elever

En vesentlig forskjell fra Norge var at elevene i gjennomsnitt var ganske mye eldre – og mer motiverte. Aldersforskjellen skyldes at klassene består av en blanding av helt unge elever, fra 16 år og oppover, og godt voksne mennesker som er på omskolering eller attføring. At de danske yrkesskoleelevene virker mer motiverte, tror lærerne ved Borgund kommer av at hele yrkesskoleløpet er noe annerledes:

– I Norge går man vanligvis først to år på yrkesskole, så søker man lærlingeplass og jobber som lærling i to år. I Danmark, derimot, søker man lærlingeplass allerede etter ett år med grunnopplæring, og skoleplass for de tre siste åra får man først når man har fått lærlingeplassen. Det betyr at elevene har lønna arbeid mens de går på skole, og at de veksler mellom arbeid og undervisning, forklarer Torhild Hagfonn Devold.

At elevene var såpass motiverte og dedikerte, gjorde også at det ikke var noe problem å ha ulike teknologiske hjelpemidler stående rundt omkring i gangene – det ble aldri stjålet eller ødelagt.

Større skoler

Nok en svært synlig forskjell, er at yrkesskolene i Danmark er langt større enn i Norge, og at elevene i stor grad bor på internat. Skolen som Borgund-lærerne besøkte i Odense, har for eksempel rundt 1200 elever, som alle har helsefag. Ved Borgund er det rundt 900 elever, fordelt på en rekke yrkesfaglige linjer.

Skolen i Danmark hadde altså rikelig tilgang på velferdsteknologi. En mulig årsak, spekulerer Borgund-lærerne, er at danske offentlige skoler har muligheter for å søke ulike bank-fond om støtte; det er ikke lov i Norge. Her er det bare frivillige lag og organisasjoner som kan gi gaver til den offentlige skolen.

Nicolai Vinje og ukjent robot. Foto: Privat

3D-printere og VR-briller

– Det var mye bruk av roboter, og de brukte 3D-printere til å lage allslags spesialtilpassa hjelpemidler. Om de for eksempel så at en pasient kunne ha nytte av et fat med en spesiell utforming, så tegna de det og 3D-printa det, forteller Marianne Herje.

– Et anna hjelpemiddel som var veldig fascinerende, var VR-briller. De ble blant anna brukt til å «gå inn i» en menneskekropp, for eksempel inn i et hjerte, og se hvordan hjertet forandra seg når blodtrykket forandra seg. De kunne også veksle mellom å se på et friskt og et sykt hjerte, legger Anita Skinnes til.

Jobbskygging handler selvsagt ikke bare om å reise ut selv, men også om å ta imot lærere fra andre land, og i august/september får Borgund videregående besøk av lærere fra Danmark som skal se på hvordan ting blir gjort her på berget.

– Dette er rett og slett en veldig god måte å lære av og inspirere hverandre til å tenke på nye måter, så vi skal bli flinkere til å bruke de mulighetene som EU gir oss gjennom Erasmus+-programmet, konkluderer fagleder Torhild Hagfonn Devold.