– Det stemmer det. Vi har ei hytte på Gjelsten i Fiksdal, og Kathrine er jo fra Vigra, så jeg kjente jo området rundt byen godt fra før. Og det er bare noe med folka her, luften og alle strendene med rullesteiner, og så er her jo så mye vær og hav, ikke som i Borås hvor jeg kommer fra. Det er nok summen av alt som treffer meg, forklarer han.
Det var i bilen for knappe to år siden, på vei fra Oslo for å tilbringe påsken på hytta, at Christian for første gang slapp katta ut av sekken og fortalte at han hadde lyst til å flytte til Sunnmøre.
– Joda, greit nok det, at det var du som først tok opp temaet, men jeg var ikke så veldig vanskelig å overtale, parerer Kathrine og får medhold av ektemannen.
Alt på plass i Oslo – nesten
I ti år hadde familien på tre, Kathrine, Christian og datteren Aurora, bodd på Fornebu. De hadde begge spennende jobber i Oslo, Kathrine som direktør i Music Norway og Christian jobbet i flere år i NRK med en rekke større TV-produksjoner. Han driver fremdeles filmselskapet Oslo Pictures, som er produsenten til den Oscar-nominerte filmen «Verdens verste menneske».
– Vi hadde egentlig alt på plass, og vel så det, men likevel følte jeg at det var noe som manglet, sier han.
Svensken som ble nordmann
Christian kommer altså egentlig fra Borås, men flyttet som tolvåring med familien til Strømstad, hvor foreldrene drev dagligvarebutikk.
– Som alle andre som driver butikk i Strømstad, hadde også vi mange norske kunder, og det var slik jeg først kom i kontakt med nordmenn, forteller han.
Etter hvert utdannet han seg til kokk og flyttet til Norge for – som han selv sier – å jobbe her et års tid. I løpet av tiden som kokk, ble han kjent med Thomas Seltzer, og etter hvert ble han presentert for Alex Rosén. Han ble med de to gutta på TV-produksjon, og kortversjonen av historien er at: Så var det gjort, han hadde havnet i showbiz.
Det var på jobb som radioprodusent for P3 han traff Kathrine for første gang. Han skulle caste en artist til programmet, og Kathrine var manager for artisten. Resten får bli til en annen historie, men da var det ingen vei tilbake: Han ville bli i Norge for alltid om Kathrine var enig, og hun svarte ja.
Tok med jobbene til Ålesund
Men det var ikke jobbmuligheter som først og fremst lokket paret til Ålesund.
– Nei, vi flyttet hit fordi vi var kommet til et punkt i livet der vi følte det var rett å bosette seg et sted hvor vi kunne slå rot, forklarer Kathrine.
Begge fortsatte derfor i jobbene sine, med base i Ålesund og pendling til Oslo når det var nødvendig.
– Vi skjønte vel sånn i utgangspunktet at dette nok ikke var en optimal løsning, og det fungerte ganske greit for ei stund. Men vi var bevisste på at vi ville jobbe og være en del av livet her for å bidra til skape et godt lokalsamfunn rundt oss, sier Kathrine.
De legger ikke skjul på at det ble en del spørsmål fra venner og kolleger da de fortalte at de ville forlate Oslo til fordel for Ålesund.
– Vi forstår jo at det blir noen spørsmål når man velger å forlate venner og et stort nettverk, og de fleste trodde nok dette var noe vi så for oss å gjøre for en periode. Et lite eventyr liksom. Og et eventyr føler vi jo egentlig at det har blitt, men vi har faktisk tenkt å bli gamle her, forsikrer hun.
– Ja, egentlig var vi vel såpass dramatiske da vi diskuterte flytting, at vi snakket om hvor vi kunne tenke oss å dø, legger Christian til med et smil.
Oppdaget Brunholmen
Da det var tid for flytting, sendte Christian de to andre i familien på ferie til utlandet og reiste selv oppover med flyttelasset. Etter å ha vurdert en rekke ulike alternativer, både hus og leiligheter, endte familien opp i ei helt ny leilighet i Øwregata.
– Vi har vel begge drømt litt om ei byleilighet, og da vi lot 14-åringen i familien velge rom først, da var vi alle enige: Det måtte bare bli i dette området, fastslår Kathrine.
– Vi fikk låne ei leilighet i Skaregata hvor vi skulle bo mens vi venta på at leiligheta vi hadde kjøpt skulle stå ferdig. Så jeg flyttet alle sakene våre inn på et lager, og begynte å gå rundt overalt for å gjøre meg kjent i min nye by, forteller han.
Tre fantastiske uker
I tre uker, mens familien var på ferie, reiste han rundt på egen hånd for å bli bedre kjent med både gater og folk.
– Det var tre helt fantastiske og ganske så intense uker. Jeg gikk rundt i byen og snakket med en hel masse fine folk jeg aldri hadde truffet før, og ble bokstavlig talt bergtatt av alle de hyggelige menneskene, alle historiene, skapergleden og energien, sier han med et stort smil.
Om å gjøre en forskjell
Tidlig i høst fikk også Christian jobb i Ålesund og er nå leder for arrangement og kommunikasjon i The North West. Så nå har begge jobber der de, på hvert sitt vis, er med på å gjøre Ålesund til et litt bedre sted å bo.
– Det kan du gjerne si. Kathrine har jo alltid søkt utfordrende jobber og fikk vel i aller høyeste grad det hun ba om da hun ga seg i kast med Løvenvold Theater, filosoferer Christian.
– Å få lov til å jobbe med å skape nytt liv på Løvenvold er helt fantastisk, men det handler om langt mer enn å bare restaurere et gammelt bygg. Det mest givende med jobben er å ha blitt kjent med så mange forskjellige mennesker som har et forhold til stedet. Det er disse møtene med folk som har vært, og er, det aller fineste med dette prosjektet, forklarer Kathrine.
Et helt riktig valg
At Kathrines familie syntes det var stas at hun flyttet tilbake til Sunnmøre, er vel ganske så innlysende. Men familien til Christian var i utgangspunktet noe mer skeptisk til den «radikale» beslutningen.
– Hans familie stilte nok litt flere spørsmål til avgjørelsen vår, og det er jo forståelig. Ålesund ligger jo også litt lengre unna Strømstad enn Oslo, sier Kathrine.
Men i sommer var Christians famille på besøk i byen for første gang, og nå forstår også de hvorfor den lille familien på tre valgte som de gjorde.
– Vi drev selvsagt litt innsalg mens de var her, men familien min falt pladask for området og forelsket seg helt i Ålesund, forteller Christian.
Og at Ålesund nå har blitt hjemme, er ingen av dem i tvil om.
– Vi var tre uker på ferie i Frankrike i sommer, og for første gang i mitt liv kjente jeg på hjemlengsel, avslører Christian. Han lengtet hjem til Ålesund.