Hanna Bråten Gravem kommer fra en fotballinteressert familie på Sunndal. Selv om hun både var innom dans og musikk som liten, var det ingen tvil om at den ivrige og energifylte jenta skulle begynne med fotball.
– Det har vært fotball siden dag 1. Sunndal har gode fasiliteter og mange fotballbaner, og jeg dro alltid på fotballbanen for å spille med vennene mine, forteller Hanna.
Stortalent
Fotballkarrieren starta som 5-åring i Sunndal Fotball. Der ble det tydelig at Hanna hadde et stort talent, og hun ble tidlig tatt opp til spill for damelaget til Sunndal. Som 14-åring var hun yngst på laget, men hun var godt vant med å spille i årsklasser over seg. I tillegg var hun alltid med på både krets- og fylkeslag.
– Jeg vil si at jeg utmerka meg i tidlig alder. Jeg har vel vært yngst på alle lagene jeg har spilt på til enhver tid, men det har aldri vært noe jeg har tenkt på. For meg har det alltid handlet om å utvikle meg som fotballspiller, og da måtte jeg spille med og mot eldre spillere, forklarer Hanna.
– I tillegg til å spille for damelaget til Sunndal, trente jeg med guttelaget ved siden av. Det gjorde at jeg fikk kjenne på fysikken og tempoet, noe jeg tror jeg hadde godt av, mener hun.
Signerte for storklubb
Etter tre sesonger for Sunndal Fotball bestemte Hanna seg for å forlate hjemplassen som 16-åring. Hun ser tilbake på tida i barndomsklubben med gode minner fra spill med barndomsvennene. Samtidig trekker hun frem en annen lokal klubb i Sunndalen.
– Kvass/Ulvungen har også betydd mye for meg. De har tilrettelagt slik at jeg fikk bruke banen, hallen og utstyr til enhver tid. Den klubben har virkelig vært med på å legge et godt grunnlag for at jeg har kunnet utvikle meg, skryter Hanna.
Tross gode minner fra Sunndal Fotball, følte hun at hun måtte vekk fra klubben for å ta ytterliggere steg som fotballspiller.
– Jeg måtte til en klubb med spillere som satset på fotball og tok det veldig seriøst, forteller 18-åringen.
Valget falt til slutt på den norske storklubben Rosenborg.
Lite tillit
I Trondheim fikk Hanna en bedre treningshverdag. Hele opplegget i klubben var bra og treningene var gode. Likevel slet hun med tilliten, og fikk knapt spille kamper. Hun fikk ikke trene med A-laget, og spilte bare kamper for klubbens rekruttlag.
– Jeg kan ikke svare på hvorfor jeg ikke fikk trene med A-laget. Og jeg fikk heller ingen fotballfaglige begrunnelser på hvorfor jeg ikke fikk tillit, meddeler Hanna.
Selv om hun ikke ble satset på, var hun innstilt på å gjøre det beste ut av situasjonen for å fortsette utviklingen som fotballspiller.
– Jeg trente flere ganger på kvelden og alene. Selv om jeg ikke spilte var jeg fast bestemt på å utvikle meg videre, og jeg tok ansvaret selv for å klare det.
– Men det var selvfølgelig tøft å oppleve at man ikke ble satset på og at jeg ikke fikk spille fotballkamper. Da var det bare å komme seg vekk, tilføyer Hanna.
Proffkontrakt
Dermed gikk ferden videre etter bare ett år i Rosenborg. I løpet av året i bartebyen hadde en annen norsk storklubb kommet på banen og vist interesse for den unge angrepsspilleren. LSK Kvinner inviterte Hanna på prøvespill i en uke. Der imponerte hun såpass at de ga henne tilbud om proffkontrakt – og det uten å ha spilt et eneste minutt i Toppserien.
– Jeg hadde bestemt meg for å gjøre det jeg kunne og vise meg frem. Når LSK ga meg tilbud om proffkontrakt var det en deilig bekreftelse å få på at jeg er god nok, smiler hun.
Debuten fra start
På Romerike fikk hun en mye bedre fotballtilværelse enn det hun hadde hatt i Trondheim. Hanna trente fast med A-laget og fikk flere innhopp i Toppserien. Det hele toppet seg da hun fikk starte bortekampen mot Brann – hennes første start i Toppserien – og det mot Norges beste lag.
– Jeg husker at jeg syntes det var dritkult. Det eneste jeg tenkte var at jeg skulle «gønne på» idet dommeren blåste i fløyta, mimrer Hanna Bråten Gravem.
Og den da 17 år unge jenta fra Sunndal gjorde seg absolutt ikke bort i debuten fra start. I løpet av de 63 minuttene hun var på banen, rakk Hanna å imponere både TV-seere og NRK-kommentatorene med prestasjonen sin.
– Det var en veldig kul opplevelse som jeg ser godt tilbake til. Jeg opplevde den kampen som en bra prestasjon både av laget og av meg selv. Jeg har sett kampen på nytt et par ganger etterpå, og smilte godt når jeg hørte kommentatorene, ler hun.
Tredje klubben på to år
Selv om Hanna fikk mye tillit for A-laget til LSK Kvinner, og presterte godt med 5 mål på 5 kamper for LSK Kvinner 2, fikk hun ikke fornyet kontrakten etter sesongslutt. Det betød at hun igjen måtte se seg om etter en ny klubb – hennes tredje på to år. Til slutt endte det med en retur til hjemfylket og spill for AaFK Fortuna.
– Jeg har visst om AaFK Fortuna lenge, og at de har gjort det bra og er på vei oppover. Jeg ble interessert med en gang, og det tok ikke mange treningene før jeg ble overbevist om at dette var plassen for meg å være, fastslår Bråten Gravem.
– Treningshverdagen her er noe av det beste jeg har opplevd. Jeg er imponert over intensiteten, treningsmengden og kvaliteten. I tillegg har klubben høye ambisjoner om å rykke opp til Toppserien, noe jeg veldig gjerne ville være med på, forteller hun videre.
– Hva tenker du om at dette er den tredje klubben din på så kort tid?
– Det høres brutalt ut at jeg har flyttet og byttet skole og klubb tre ganger på to år som 18-åring. Men når man satser på fotballen så må jeg ta ansvar for egen utvikling, og det fører til at man må flytte litt på seg. Det er en del av gamet. Jeg har bestemt meg for å satse på fotballen, og da må jeg gjøre det som skal til for at jeg utvikler meg og blir bedre.
Samarbeider med verdens beste
Utvikling har gjennom hele karrieren vært viktig for Hanna, og hun har gjort det som skal til for å være den beste versjonen av seg selv helt til frem til nå. Som nevnt har dette inkludert noen tøffe valg og mye flytting fra by til by i søken etter den beste utviklingsarenaen. Samtidig har hun hatt viktige støttespillere på veien, som for eksempel familien. Men spol tilbake noen år, til sommeren 2019 da Hanna var 14 år. Den sommeren fikk hun de beste fotballfaglige støttespillerne man kan få.
– Jeg var på Team Hegerbergs fotballskole i Oslo, med Andrine og Ada Hegerberg som instruktører. Jeg var 14 år, mens resten var en gjeng med 17-åringer, innleder Hanna.
– Det var en veldig kul opplevelse og jeg reiste hjem med en ekstrem motivasjon. Etter en liten stund kontaktet Hegerberg-familien meg og ville inngå et samarbeid. Det var drikult og ga meg en voldsom motivasjon til å bli fotballspiller, fortsetter hun.
Siden januar 2020 har Hanna vært en del av Team Hegerberg. Det innebærer et tett samarbeid og tett oppfølgning fra Stein Erik Hegerberg, som omtrent hele tiden kommer med tilbakemeldinger og tips for at Hanna skal bli en enda bedre fotballspiller. AaFK Fortuna-spilleren er helt klar på at samarbeidet med Hegerberg har vært helt avgjørende for henne som fotballspiller.
– Stein Erik er den mest intelligente fotballfyren jeg har møtt i mitt liv. Han hjelper meg med det fotballmessige, de tekniske utførelsene, litt på det taktiske og den mentale biten, forteller angrepspilleren.
Og for å nå toppen hjelper det å få tips fra søstrene Hegerberg, som vet hva som skal til for å bli best i verden (Ada Hegerberg vant Gullballen i 2018 journ.anm).
– Jeg har kontakt med dem. Jeg har trent noen ganger med Andrine, og hun kommer med sine tips også. Jeg blir fascinert, fordi hun er så sinnsykt god. Jeg blir så inspirert og lærer veldig mye. Hegerberg-familien har betydd masse, og har vært helt avgjørende for meg, understreker Hanna Bråten Gravem.