Et par år har ekteparet Solveig Aure Aannø og Vebjørn Aannø brukt på restaureringa av Fredlund, et hus som de aller fleste langevåginger har et nært forhold til. I en reportasje i Nytt i Uka i mai i fjor fortalte vi litt om historia til huset og viste hvordan det så ut i starten av rehabiliteringsprosjektet. Nå er det bare litt småtteri på loftet som gjenstår.

– Her fikk vi lest av og gjenskapt originalfargen, forteller Solveig og peker på stueveggene med det brede tømmeret. – Men på den ene veggen var tømmeret i så dårlig stand at vi valgte å legge på gipsplater og la den ene halvdelen av stua få et moderne interiør. Den andre halvdelene har vi gjenskapt så godt vi har kunnet og fylt den med eldre interiør, som vi i stor grad har arva eller fått i gave.

– Dermed fikk vi en stue med en komfortdel og en nostalgidel! Det synes vi fungerer veldig bra, legger Vebjørn smilende til.

Fredlund ble flytta fra «sørom Sula» i 1886. Fra 1912 overtok Hans og Laura Vassetgjerde huset, og «Vasset-Laura» drev kafé og pensjonat herfra 1932 til slutten av 1940-tallet. Fasaden er verna, og all rehabilitering av yttervegger, tak og vinduer er gjort i samarbeid med vernemyndighetene. I uthuset til venstre, som ble bygd seinere, har Vebjørn laga til atelier, og i kjelleren har det blitt rammeverksted. Foto: Kenneth Kamp

Original listprofil

Både gulv- og vinduslister er identiske med den opprinnelige profilen i huset, trass i at alt som var igjen av originalt listverk, var et par titalls centimeter med golvlist. Den tok Vebjørn med seg til Vadset tre, som raskt konkluderte med at det var en profil som stamma fra Solnør gård rundt forrige århundreskifte. Den gjenskapte de så til alt listverket i huset.

Et lite, men effektfullt tiltak, er at alle stikkontakter og brytere er i svart retroutførelse:

– Vi kunne ikke ha hvite, moderne stikkontakter. Det hadde blitt helt feil, poengterer Solveig.

Kjøkkenet har fått tilbake den opprinnelige fargen og beholdt det originale brede panelet. Noen andre retroelementer bidrar også til den rette stemninga, men ellers er kjøkkenet tipp, topp moderne. Den rosa kaffetrakteren har fått mye positiv oppmerksomhet! Foto: Kenneth Kamp

Vasset-Laura og Einar Aarøe

Fredlund er først og fremst kjent som huset der Vasset-Laura drev kafé og pensjonat på 1939- og ’40-tallet. Hun og ektemannen, Hans Vassetgjerde, hadde overtatt huset i 1912. Etter at Vasset-Laura døde i 1959, har huset hatt flere eiere – og ikke minst har det bodd flere kunstneriske leietakere her: Jazzmusiker- og billedkunstner Einar Aarøe bodde i Fredlund fra 1972 til 1985, og det var nettopp her han stifta Ytre Suløen jass-ensemble i 1973. En annen kunstner som har bodd i Fredlund, var vev- og glasskunstneren Aslaug Lensli. Begge to er representert på veggen med kunstverk som ekteparet har fått i gave.

Den moderne delen av stua er prega av norsk design. Foto: Kenneth Kamp
I den nostalgiske og mest mulig originale delen av stua, består interiøret i stor grad av gjenstander som Vebjørn og Solveig har fått eller arva. Bord, stoler og reol er i jugendstil og har mest sannsynlig tilhørt familien Alm i Ålesund. Foto: Kenneth Kamp

Utleie til dem som vil ha noe spesielt

I kjelleren har Vebjørn laga til rammeverksted, og i uthuset har det blitt atelier der han tilbringer så mye tid som mulig. Hovedbygget er også tatt i bruk, både som en slags hytte i helgene og til å huse litt sosiale sammenkomster. Om sommeren er planen å leie det ut til turister – men ikke på helt ordinære vilkår:

– Det blir i alle fall ikke langtidsutleie og heller ikke noe vanlig airbnb. Jeg har en søster i Sogn som driver utleie som en del av en opplevelsespakke til turister som ønsker noe utenom det vanlige, og vi tenker å prøve noe lignende. Men da må de takle at det bor en kunstner ute i uthuset, humrer Vebjørn Aannø.

Soverommet på loftet er samme rom som Vasset-Laura leide ut i si tid. Selv sov hun i et lite krypinn under skråtaket, rett på andre sida av veggen. Den hvitmalte døra gikk inn til Lauras rom, og lenge trodde Solveig og Vebjørn at hun måtte gå gjennom utleierommet når hun skulle inn på rommet sitt. Men slik var det ikke: – Under restaureringa oppdaga snekkeren en dag en dør som var skjult under flere lag med panel. Døra gikk inn til Laura fra det andre loftsrommet, så det var nok den hun brukte, smiler Vebjørn. Foto: Kenneth Kamp
Trappa var i god stand og er beholdt slik den var, bare med litt ny hvitmaling på rekkverket. Foto: Kenneth Kamp
Badet valgte de å gjøre moderne og funksjonelt. Foto: Kenneth Kamp
Vebjørn bruker mye tid i atelieret i uthuset. For det meste maler han imaginære fjellandskap, men Slogen er et motiv som er ekstra populært. Foto: Kenneth Kamp