Det er mye fjell på disse bilda. En av kalenderne har bare ett av tolv månedsbilder som ikke er fjellrelatert. Det er forresten tretten bilder i kalenderen, et bilde på fremsida - og det er selvfølgelig fra et fjell, det også!
Historie
Staben bak Giske-kalenderen har holdt på i år etter år og gitt ut dette interessante dokumentet med historiske bilder fra Giske kommune. De ser ikke ut til å gå seg lei. Stadig dukker det opp godbiter fra private skap og skuffer og halvoffisielle gjemmesteder.
Og slike gleder skjenkes folka i foreninga Storfjorden Venner også. Det blei naturligvis et djupt hakk i kontinuiteten da veteranen i foreninga, Harald Kjølås, døde for noen år siden. Han brukte å skrive svært vettige bildetekster, små kronikker var det, til bilda i kalenderen. Men Storfjordens Venner synes å være rik på rekrutter – også til skrivinga. De som har vært så lur å ta vare på kalenderne fra Giske og Storfjorden – ja, fra anna hold også – har skaffa seg en spesiell dokumentasjon av bygdehistoriene. Kanskje kan det virke litt fragmentarisk det man får på denne måten, men litt etter litt kan det bli sammenheng i det. Og små biter av historia har jo mangedobbel verdi enn ingen historie i det heile tatt, skulle man tro?
Fjellturisme?
Sunnmørskalenderen kaller den gode ålesundsgutten Arnfinn Tønnesen, med trauste familierøtter i Steinvågen, kalenderen han gir ut. Han gjør det, så vidt det går an å finne ut på kalenderen, for egen regning og risiko. Også har han tatt alle de tretten kalenderbilda sjøl. Det har han gjort rett i, for det er lite å trekke ham for, både når det gjelder det kompositoriske og det tekniske, så vidt våre evner strekker til i bedømmelsen. Men det kommer an på om han ikke er litt infisert av moteretninga «Fjellturisme» han også?
Riktig nok ikke så angrepet er han av sykdommen som fotografene – eller rettere sagt utvelgerne – av bilda til Sparebank-kalenderen. De har virkelig gått heilt bananas mellom fjelltopper og høydedrag og folk med viftende hender – og omtrent halvparten med ryggen til oss!
Surmaga?
Det kan virke litt surmaga og utakknemlig at vi sier som vi gjør, nemlig at vi syns det kan bli i meste laget med alle fjellbilda. Det er fine bilder, det er ikke det.
Men det storslagne distriktet vårt byr da på andre, både vakre og dramatiske syn. Så vi vil gjerne se mer av dette distriktet gjennom fotografenes linser, motiv som viser både fest og dagligliv i by og bygd. Og med ett bilde for måneden, kan vi til og med få tid til å dvele noen sekund hver dag med disse motiva. Og det gjør ingen ting om det er litt spor av menneske i motiva. Når alt kommer til alt er ikke sivilisasjonen så verst å ha. Og husk gjerne på at den – sivilisasjonen altså - utbrer seg først og fremst på flatlandet!