– Vi setter ut avanserte bøyer som skal gjøre en monitorering. For øyeblikket har vi en i Hessafjorden like ved der «Langevågsbåten» kjører, mens den andre er plassert i Valderhaugfjorden, forteller han.

Maritim kollektivtransport

Gjennom mulighetsstudien «Smartere Transport», medvirker Kulin med å se på løsninger for maritim kollektivtransport. Hans del i prosjektet er miljøforhold i fjordene rundt Ålesund, og sikring av framdrift for båt. Derfor utvikler man nå en lokal prognosemodell i Ålesund gjennom overvåkning av bølger.

– Bøyene registrerer måledata om bølgeforhold i havneområde inn til Ålesund. Man vet at det kan komme store bølger fra havet inn i Breisundet og Sulafjorden, som så leder videre inn i Hessafjorden og Borgundfjorden, forklarer forskeren.

Bøyene som registrerer måledata om bølgeforhold. Foto: NTNU

Mer forutsigbare sjøforhold

Dette påvirker traséen til Langevågsbåten, og ved hjelp av målingene regner prosjektet med å kunne gi en mer nøyaktig prognose for seilingsforhold, slik at den som styrer fartøyet kan gjøre overfarta både tryggere og mer effektiv.

Bøyene er utstyrt med bevegelsessensorer som gjør det mulig å måle bølgehøyde, periode, retning og andre parameter for bølger. I tillegg er bøyene små, noe som gjør det lett å flytte de rundt.

– Det er ikke nødvendigvis bare for «Langevågsbåten» at denne metoden kan komme til nytte. Bølger påvirker alle typer sjøbasert aktivitet, så jeg håper at arbeidet mitt kan bidra i andre næringer som fiskeoppdrett, kystinfrastruktur, eller anna båttrafikk, sier Kulin.